La Gomera

Etter en frisk seilas fra La Palma ankom vi fiskerlandsbyen Vueltas på La Gomera den 5. november. Seilasen på 43 nm tok ca  6 timer. Den koselige landsbyen er inngangen til Valle Gran Rey som betyr "storkongens dal". Her ble vi liggende på anker i vel 1 uke. La Gomera er av vulkans opprinnelse og er den mest utemmede av de kanariske øyer og har i underkant av 23000 innbyggere. Karakteristisk for øya er de mange ravinene (barrancas). Innbyggerne på La Gomera har også klart å bevare plystrespråket Silbo som stammer helt tilbake til guanchenes (urbefolkningen) tid. Vi fikk med oss en fottur til øyas høyeste punkt Garajonay - 1487 moh. En fantastisk flott tur med flott utsikt. Den bratte nedstigningen til Valle  Gran Rey kjentes godt i knærne i flere dager etterpå. Ellers ble det sykkelturer, padling og bading som vanlig. På vei langs kysten stoppet vi i Puerto Santiago et par dager før vi de to siste dagene lå i Marina San Sebastian som er i hovedstaden på øya. Her betalte vi 29,50 Euro pr døgn. Måtte i tillegg betale "navigasjonsavgift" til den spanske stat på 53,- Euro for 30 dager.  Mens vi lå der fikk vi telefon fra min niese Helene som ville komme på besøk. Lørdag 16/11 startet vi til Puerto Rico for å ta ombord gjestene. Seilasen på 76 nm ble en heftig tur med litt mer vind en vi hadde regnet med og fra en noe ugunstig retning. Vi hadde alt fra vindstille til 18 ms skarp kryss. "Linnea" var til tider mer undervannsbåt enn seilbåt. Vi fikk noen ordentlige "bølgeskvulp" over båten og fikk selv dusjet oss godt underveis, men vannet og været var så  varmt at det kun førte til at vi ble våt, men ikke kald. Vi var glad vi ikke var i Nordsjøen med slike vindforhold.

Vi forlater La Palma 5/11 og skal til La Gomera. Frisk seilas med 7-13 ms vind fra nord.

Vårt første møte med La Gomera var disse steile klippene på nordvestsiden av øya. 

Vinden roet seg da vi kom sørvest på øya. Utsikten fra sjøen var upåklagelig med mange flotte fjellformasjoner som f.eks. dette pyramidelignende fjellet.

Storkongens dal - Valle Gran Rey - den vakreste og mest fruktbare dalen på La Gomera

 

Vi har lagt oss på anker like utenfor fiskelandsbyen Vueltas like ved en loddrett fjellvegg. Flott ankringsplass - vi ble liggende der vel 1 uke. 

En populær ankringsplass. Det lå 8-10 båter her til enhver tid.

"Stamkafeen" vår på kaia. Her hadde de godt internett i tillegg til god og billig mat og drikke.

Her slo Atlanterhavsbølgene innover og man kunne høre kraftig lyd av rullesteiner i bevegelse.

På sykkeltur oppover dalen - Valle Gran Rey. Her har de laget en kraftig vannkanal for regnværsdager, for det kan regne her også, for de som lurer på det.  Det er ikke bare solskinnsdager (;-)

Et stykke opp i dalen har vi flott utsikt nedover mot sjøen. Dalen er meget fruktbar og det vokser ca 3000 daddelpalmer her. En av de få plasser på Kanariøyene hvor det vokser dadler som er store nok til at de kan høstes.

Det var et hav av blomster i alle regnbuens farger.

Vel nede på havnivå besøkte vi stranden "Playa del engles" hvor det ble observert besøkende som sprang  rundt i Adams og Evas drakt (;-) imellom mer påkredde individer (;-) En morsom variant var en som danset stokkdansen med snurrebassen slengende fra side til side. Ganske fornøyelig. 

Atlanterhavsbølgene slo inn mot stranden og laget skumhvite bølger som folk kastet seg ut i.

........

 

Vakker gul blomst mot brunt vulkanfjell. Tilbake i båten fikk Anita prøve hengekøya som nettopp var hengt opp. Den fungerte supert.

Kvelden kom med denne flotte solnedgangen.

På plakaten ved inngangen på veien sto det at man gikk her på eget ansvar. Det kan man forstå når man så fjellet på bilde til høyre som når som helst kunne ramle ned. Det var likevell mye trafikk på veien, så vi dristet oss til å ta oss en tur.

Anita på "strandpromenaden" i kjole og nyinnkjøpte safarihatt som er god å ha til solavskjerming.

På vei opp til

Garajonay - 1487 moh. på kjempegod sti i rødbrun sand og omkranset av irrgrønn vegetasjon. Kjempeflotte farger.

Trærne sto uten blad. Det var resultatet etter storbrannen som herjet i august 2012. Kun lav vegetasjon har vokst frem. Det var ganske trolsk å vandre her i tåken.

På toppen var det lager en reproduksjon av en sermoniplassen som urbefolkningen (guanchene) har brukt. Dette var nemlig et hellig fjell. Den originale sermoniplassen ligger under reproduksjonen.

Det var skyer/tåke den dagen vi var på toppen så vi fikk ikke med oss den flotte 360 graders utsikten man har i klarvær, men her er beviset på at vi har vært der (;-)

Tåka følger med ett stykke nedover fjellsiden mens vi vandrer gjennom et landskap med kaktus og palmetrær.

Deretter kommer vi til et område med terassejordbruk hvor stien går i terassene.

Etterhvert kommer vi til en gård

Stien videre går gjennom gårdstunet og daddelpalmer finnes i massevis.

Dette spesielle fjellet heter Fontaleza og er et flott turmål med litt klyving for å komme til toppen. Det må bli ett av våre mål når vi kommer tilbake i januar sammen med vår gode venninne Inger.

Lunchpause i Chipude - en liten fjellandsby med koselige smale steinlagte gater.

Utsikt mot fjellet og landsbyen vi kom fra.

Utsikt mot Valle Gran Rey - dalen vi skal ned i. 

Stien går langs fjellskrenter med en praktfull utsikt.

Her har naturen laget en egnet rasteplass eller man kan søke ly mot været. Vi så tydelige spor av at plassen var hyppig i bruk. Vi nøyde oss med en liten stopp, mest for å se.

Langt der nede ser vi bebyggelsen i Valle Gran Rey. Det er noen hundre høydemeter ned. 

Anita i farta. Stavene er gull verdt på en sånn tur for avlastning av rygg og bein - spesielt i den bratte nedstigningen.  

Midt i steinur og tørt landskap med masse kaktus kom vi til en bambusskog.

BT på jakt etter linselokket til kameraet som Anita klarte å miste ned i en ur med en liten vannpytt. Heldigvis fløyt lokket så den var lett å få tak i da han endelig kom ned.

Her var det masse merkelige fjellformasjoner man ikke er vant med hjemmefra - til og med med hull i.

Mens vi gikk langs stien hørte vi en lyd som vi trodde var et dyr eller fugl, men etterhvert forsto vi at det var Silbo vi hørte - plystrespråket som fremdeles eksisterer på La Gomera. 

God sti pyntet med masse kaktus, og rett over bakkekammen ser vi rett ned i dalen. Vi skal starte på nedstigningen i vulkanfjellet.

Typisk fjell fra vulkansk aktivitet.   Vi er snart nede i dalen og det er igjen frodig rundt oss.

Vakker kirke i Valle Gran Rey hvor det ble en lang pause og pleie av såre bein/knær. I bakgrunnen ser vi fjellet vi kom over.

Den fruktbare dalen er omkranset av høye fjell på tre sider.

Etter masse mosjon er det deilig med avslapning i båten. 

.... og en lett spasertur på flatmark for å gå stølheten ut av musklene (;-) 

Etter en uke forlater vi Valle Gran Rey for denne gang.

Seilas langs sørvestkysten av La Gomera

Her ligg vi på anker i Puerto Santiago (vår båt nr2 fra høyre) Rett over kan vi skimte Teide på Tenerife.

Vi fikk med oss en filminnspilling med en gammel seilskute.

Anita på prøveinnspilling, men det ble ikke noe av det denne gangen (;-)

Kjempeutsikt over byen og havna.

Teide på Tenerife (ca 3718 moh.) rager over hustakene på La Gomera ( er ca 50 km unna)

I hovedstaden San Sebastian finner man dette tårnet (Torre del Conde) som er fra ca 1450 og det er en av de eldste bygningene på Kanariøyene. Den berømte og vakre Beatriz Bobadilla regjerte her etter at hennes mann Hernan Peraza ble drept av guanchene etter å ha tatt høvdingedatteren Iballa til sin elskerinne. Colombus seilte innom her før han seilte ut på 2 av sine eventyr og det er spekulert i hans forhold til enken Beatriz.

Dette er Hautacuperche som var forlovet med høvdingedatteren Ibella. Han var med på å drepe Beatriz Bobadillas mann Hernan Peraza. Peraza hadde tatt hans forlovede Ibella til elskerinne og det falt ikke i god smak. Peraza ble derfor kastet utenfor et stup.  Statuen står i Vueltas i Valle Gran Rey. 

Guanchene var høye og lyse og man tror de var av berbisk opprinnelse pga DNA analyser gjort i senere tid.

Figuren på denne klippen er ett minnesmerke om Colombus. Figuren er formet som en olympisk fakkel og ble murt inn i klippen fordi den olympiske ild ble fraktet fra Europa til Mexico i 1968  ombord på fartøyet som fulgte i kjølvannet til Columbus' skip Santa Maria.

I tillegg til Columbus er det en nordmann som er blitt hedret her,  nemlig Fred Olsen som har fått en gate oppkalt etter seg.

I sentrum av San Sebastian vokser kjempesvære trær som gir kjølende skygge på torget.

16/11, kl. 05.00 forlot vi La Gomera for denne gang, og fikk denne flotte utsikten mot Tenerifes høgste fjelltopp Teide (3718 moh.) som også er spanias høyeste fjell. 

Nydelig soloppgang på sørspissen av Tenerife hvor vi seiler gjennom mylderet av fiskebåter.

Vakkert

BT sjekker kursen.

Vi seilte forbi Tenerife på vei til Gran Canary.

Det er ingen tvil om at også Tererife er vulkansk når man ser på landskapet

Til sørspissen av Tenerife var det stille men så kom vinden og vi fikk en heftig seilas til Puerto Rico.