lørdag 18. oktober 2014

ITAJAI med Camboriú og Blumenau

Tidsperiode; 30.08 - 20.09.2014

Vi startet tidlig fra Saõ Fransisco do Sol for å komme til Itajai innen det ble mørkt. Distansen er ca. 60 nm. Innløpet til Rio Itajai Acu er en bred og dyp kanal. Dette er en stor containerhavn. På kartet var det ikke avmerket havn eller ankringsplass for lystbåter i Itajai, men vi viste at andre norske langturseilere hadde vært der. Vel framme i Itajai lå vi i elva like utenfor Marina do Brasil, og mens vi lurte på hvor vi kunne legge til kom det et par karer i en gummibåt bort til oss. Det ene var Eduardo og han viste oss hvor vi kunne ligge til kai og var fantastisk hjelpsom. Det var både strøm og vind, men med god hjelp fikk vi lagt til. Det viste seg at plassen vi lå er fast anløpshavn for Volvo Osean Race, og neste gang de ankommer er i april 2015. 

Bryggen hvor vi lå i Itajai sto ikke på kartet og vi fant den heller ikke på Noonsite. Det er nå sørget for at informasjonen ligger på Noonsite. Det er både vann og elektrisitet på brygga og vi betalte R$ 1,- pr fot, ca kr 140,- pr dag. Det er en trygg plass å ligge. I tillegg er det lett å sjekke inn i Itajai. Alle kontorer ligger i gangavstand fra båten. 

Vi trivdes veldig godt i Itajai og  anbefaler andre en lengre stopp her. Vi ble der i 3 uker. Herfra kan man ta ut på utflukter, enten med bil, buss eller sykkel. Det ble mye sosialt, både ombord på "Amazonas",  "Linnea" og "Anna Caroline". Vi ble til og med invitert med på konsert, og vi møtte utrolig mange hyggelige folk. Trengte vi hjelp til noe, var det bare å spørre Eduardo så ble det ordnet. Vi hadde sagt farvel til våre venner Janneke og Witze ("Anna Caroline") i Panangua.  De ville seile raskere sørover enn oss, men dårlig vindforhold stoppet dem. Etter at de hadde lagt på anker i urolig sjø en uke seilte de 70 nm tilbake for å komme i ly for vær og vind. Det ble derfor et hyggelig gjensyn i Itajai.

Seilas fra Saõ Fransesco de Sol en tidlig morgen med vakker soloppgang.
Vi nærmer oss Itajai. De høye bygningene til høyre er Camboriú.
Like ved havna lå et flott fisketorg hvor vi fikk kjøpt disse flotte kjemperekene. 
Det ble brasilianske reker på norsk vis. Kjempe godt.
BBQ ombord på "Amazonas" med Eduardo som BBQ-kokk.
Gustavo bor i Florinapolis, men har familiens båt liggende her.
Sykkeltur langs kysten. Det blåste godt så det var gode forhold for surfing. 
Dette skal være en av mange flotte surfestrender i området.
Bølgende kommer rullende inn fra havet og brekker på grunt vann.
Nydelig sandstrender. BT på vei over en elv vi måtte vade over.
Det er vår på denne kanten av verden og strendene er ennå folketomme. 
Vakttårnet står tomt, men klart for storinnrykk av turister når sommeren kommer.
Vi vasset den lille elva, mens det var andre som ikke ville bli våt på beina. 
De benyttet heller den lokale "fraktetjenesten".
Et mektig syn. Det buldret og braket når dønningene slo inn mot stranda.
Endelig kom vi til den populære feriebyen, Camboriú. Her er hotellene langs stranda så høye at de skygger for sola. Klokka 3 om ettermiddagen er stranda skyggelagt. Nå planlegger de å bygge stranda lenger ut i sjøen så sola kommer til. 
De lokale små fiskebåtene representerer det ordinære folkelivet, i sterk kontrast til de moderne skyskraperne like ved hvor turistene lever sitt jet set liv.
Byen har ca 100.000 innbyggere, men øker til nærmere 1 million når turister fra Brasil, Argentina og andre land ankommer i store mengder.
Gustavo, Samarah og deres nydelige datter Cora - og meg.
BBQ hjemme hos foreldrene til Eduardo, hvor også datteren Sofie var.
Fiskemiddag ombord på Linnea. F.v; Eduardo, Wietze og Janneke.
Ombord på "Amazonas" hvor Eduardo er kaptein.
Her lages den ene Carparinha'en etter den andre.
Capybare er verdens største gnager. Her i Itajai går de fritt rundt nede ved elva. 
Her er en familie. Far sjøl, den store helt bakerst, har full kontroll på familien.
Vi fikk besøk av et TV-crew. Resultatet ble en liten snutt på nasjonal TV.
Legg merke til t-skjortene vi gikk med. Disse fikk vi fra reiselivssjefen i Itajai.
Det er bare å gå inn på www.visititajai.com.br, så får man vite mer om byen.
Det er ikke bare lett å komme til og fra Linnea. Da er det greit å få en hjelpende hånd.
Og så var det Janneke og Witze sin tur til å bli intervjuet. 
"Gaia" - bygd etter tegninger av Colin Archer, samme som de gamle norske redningskjøytene. Vi ligger like ved byen som man ser i bakgrunnen.
"Amazonas" er et "smykkeskrin" på sjøen. Fantastisk trearbeide, og den er veldig godt vedlikeholdt. Dette er den ene delen av kaia. Snur man seg så ser man ...........
..... den andre delen av brygga, hvor vi ligger.
Vi lå et stykke fra brygga for når de store båtene og pilotbåten gikk inn/ut kunne det bli endel små bølger. 
Containerskip på vei inn i havna.
"Anna Caroline" ligger også et stykke fra brygga. Ellers er dette en rolig havn.
Denne båten skal på langtur og det skal lages film underveis som sikkert blir sendt på CNN etterhvert. Båten er et nybygg, bygget i området. Masten kom på plass den dagen vi ankom byen. De hadde det travelt ombord med nedtelling for avreise den 21. september - samme dag som vi forlot Itajai. Vi har fulgt de underveis. I skrivende stund ligger de i samme havn som oss og skal løftes på land mandag. 
På sightseeing i Blumenau, som er kjent for den store oktoberfesten som arrangeres her hvert år. Tyskerne tok med seg byggestilen og ølbryggertradisjonene sine da de kom til Brazil. Etter karnevalet i Rio er dette Brazils største gatefest. 
Her kan de som ønsker det få kjøpt tidsriktige klær når de deltar på oktoberfesten.

Fra Itajai tok vi også turen de fantastiske Iguazu Falls. Det kommer i egen blogg.
21. september forlot vi Itajai og hadde en 3 dagers seilas til Rio Grande forran oss. 

onsdag 15. oktober 2014

Pitstopp i Saõ de Fransisco do Sol - 29.-30. august 2014

Planen vår var å seile til Joinville å sjekke inn i delstaten Santa Katarina. Det viste seg å være vanskelig. Først og fremst fordi vi ikke kunne seile inn til Joinville på grunn av dybden. Vi stoppet derfor i Saõ de Frnsesca do Sol, et par mil opp i elva. Byen er kjent for sine bygninger i koloni stilen. Byen var fin, men innsjekking ble litt komplisert og det var heller dårlig ankerfeste så vi turde nesten ikke forlate båten. Vi fikk anledning til litt sightseeing før vi bestemte oss for å seile til Itajai. 
Gamlebyen med bygninger i koloni stil.
Avslapning i båten.
På en sykkeltur kom vi til denne elva hvor ivrige fiskere forsøkte fiskelykken.
Det ble fisket både fra land med stang, og fra båter med garn.
Flott by med gamle flotte bygninger og smale gater. Her ser vi litt av byens store kirke.
Markedet på kaia omkranset av de gamle bygningene i koloni stil.
Flott dekorasjon i stål - Linnea ligger i bakgrunnen og sola er på vei ned - vakkert.

Mandag morgen, 30. september forlot vi byen og seilte til Itajai.

Ubatuba, Ihlabela og Panangua

Tidsperiode; 17. - 28. August 2014

Etter snart 4 måneder i Paraty med et avbrekk på 2 måneder i Norge var det på tide å fortsette videre sørover. Før vi kunne forlate delstaten Rio de Janeiro måtte vi tilbake til Federal Police i Angra dos Reis for å sjekke ut - meget viktig - ellers kunne det koste oss dyrt. Etter at alle formaliteter var i orden overnattet vi for siste gang i den vakre Mamangua fjorden. Dagen etter, 20/8 seilte vi til Ubatuba (43 nm) hvor vi lå på anker et par dager. Vi fikk hilst på Tore igjen, nordmann som er gift med brasilske Dinorá, og bosatt der. Tore hjalp oss med skaffe ny vifte for avkjøling til motoren, og vi fikk levert brunosten vi hadde med fra Norge.  Det tok en ekstra dag å få tilpasset den nye vifta. Heldigvis viste været seg fra sin beste side, så vi lå trygt.
Den vakre øya Ihlabela ble neste stopp. Vi fikk ligge gratis i 4 dager i Iate Clube Ihlabela. Vi fikk også med oss rekefestivalen hvor vi blant annet traff Luiciana og Sam som skulle feire bryllup her i desember. Veldig hyggelig par som vi kanskje møter igjen på turen nordover om 1 år. Vi holder kontakt. Etterhvert seilte vi videre til Panangua. I Panangua traff vi  igjen Janneke og Witze ombord på "Anna Caroline". De er fra Nederland og skal krysse Stillehavet. Vi har holdt kontakt etter at vi traff hverandre i Paraty i midten av august. Kjempekjekt å treffes igjen.
Utsikt mot Ubatuba fra ankerplass.
BT benytter tiden til vedlikehold av syklene våre.
På vei til Ihlabela fra Ubatuba - ca. 30 nm.
Enda en nydelig dag på sjøen. Det kom til og med litt vind etterhvert så vi fikk luftet seilene.
Vi nærmer oss Ihlabela 
Ihlabela Yacht club hvor vi lå i boye i 4 dager. Flott sted med masse kjekke folk.
På rekefestivalen med Luciane og Sam som er fra hhv. Brazil og England. Vi hadde det kjempekjekt. 
På tur langs strandpromenaden som strekkes seg langs kysten. Bak meg er det en seilbåt som har vært ute i hardt vær. Eieren har sannsynligvis bare forlatt båten og latt den seile sin egen sjø.
Solnedgang på Ihlabela
Bilde 1: BT har truffet en av byens personligheter.
bilde 2: Restauranten reklamerer med  bacalaofestival og med norsk bacalao.
Fargerike båter og trimapparat som dette finner man overalt. Her kan man trimme med den flotteste utsikten man kan tenke seg. Været er det heller ikke noe å si på.
På sykkeltur langs strandpromenaden.
Her kan man leie seilbåter, kajakker, padlebrett og andre sjørelaterte leketøy.
Utriggerkanoene er mye brukt 
Vi elsker kilorestaurantene i Brasil. Man forsyner seg fra buffeen og betaler pr kg.
Vi venter på båtskyss ut til "Linnea" som ligger på boye.
Yachtklubben har båter som henter og bringer gjestene - kjempe greit - så slipper man å ta ut egen gummibåten.
Klar til å entre "Linnea"
Fra "Linnea" har vi kjempeutsikt til regattaen som arrangeres denne helga.
Vi forlater Ihlabela ved solnedgang og skal til Pananagua, ca. 195 nm.
Endelig i le av en øy i elva Panangua. Turen til Panangua ble for det meste motorseiling i lite vind, men 30 minutter før innseilingskanalen til elva fikk vi et forrykende uvær med lyn og torden fulgt av kraftig vind og bøttevis med regn. Vi måtte rett og slett roe ned og vente til det verste hadde passert, før vi kunne gå videre.  
Dagen etter tøffet vi inn til byen Panangua hvor vi traff igjen "Anna Caroline" med Janneke og Witze ombord. 
Elva var hovedgata, og her gikk trafikken tett med folk som skulle til jobb eller skole.
De smale elvebåtene var det vanligste transportmiddelet. De kommer opp i en anselig fart. 
De trengte absolutt kraften når de måtte slite seg opp mot kraftig strøm (tidevannet).
Janneke og Witze på handletur.
Sightseeing i byen Panangua. 
Alle steder vi har vært langs kysten av Brazil så finnes man de tradisjonelle og fargerike båtene.
På besøk i akvariet 
Her kunne vi til og med ta på en av de farlige rokkene, men vi nøyde oss med å se Diego gjøre det. 

28. august tar vi farvel med Paranangua og delstaten Paranà.
Neste stopp er delstaten Santa Katarina.