Da er vi kommet til Paraty som ble grunnlagt av portugiserne i 1667. En flott historisk by hvor en stor del av byen er bevart. Utrolig flott med de hvite bygningene med fargerike dører og vinduer. De steinlagte gatene blir ved høyvann fylt med sjøvann, og husene speiler seg i vannet - det er fantastisk fint. I bykjernen er det også hager med flotte trær og det henger klatreplanter med vakre blomster over muren. Byen er selvsagt besøkt av masse turister. For tiden er det forholdsvis stille, men i helgene og ferien er det liv og røre. Området har en fint temperatur. Om dagen er det stortsett sol fra blå himmel og passe varmt i lufta og med god badetemperatur. Litt kjøligere om kvelden/natta, men det er bare fint. Vi besøker bukter, øyer og fjorder sammen med Kai, Alina og Colin på "Indigo". Det er kjempekjekt å seile sammen med dem. Vi bruker tiden til blandt annet litt vedlikehold på båten og til å arrangere slip setting i august. "Linnea" trenger desperat til understellsbehandling. Det er så mye skjell under båten at vi kan høre fisken forsyne seg av skjellene. Farten er redusert med sikkert 1 knop, om ikke mer. Vi klarer ikke engang å seil samme farta som en 49' Hallberg Rassey - grøss og gru (;-)))))
Før vi reiste hjem en tur var det mye papirarbeid som måtte ordnes. Først var det immigrasjonskontoret for å få utvidet visum. Etter litt plunder gikk det greit. Båten kan være i Brasil i 2 år, men kan kún brukes i det antall dager vi har visum. Båten må derfor ligge i en marina som har ansvaret for båten mens vi er vekke. Deretter gikk turen til Tollmyndighetene i Angra dos Reis og mer papirarbeid, også tilbake til Paraty og havnemyndighetene der. Tilslutt måtte marinaen ha kopi av alle dokumenter som var stemplet av myndighetene. Lenge leve byråkratiet. Heldigvis er vi pensjonister og har god tid. "Linnea" ligger nå trygt i Marina Engenho sammen med "Indigo" til en pris på R$ 34,- pr fot/ pr.mnd. Totalt blir det ca kr 13.000,- for 3 mnd. Det er rimelig i dette området. På vår reise i Brasil har vi møtt utrolig mange hyggelige, hjelpsomme og gjestfrie mennesker. Det gjorde vi også i Paraty. Spesielt fikk vi erfare det da jeg fikk tannverk og trengte øyeblikkelig hjelp. Jeg var kjempeheldig og kom til en av de få tannleger som snakket engelsk - Itibere. I tillegg var han utrolig dyktig, behagelige og omsorgsfull. Jeg fikk time med en gang og han gjorde det han kunne for meg. Han stilte til og med på kontoret 2 ganger på søndag - dagen før vi skulle reise til Norge. Uten ham skjønner ikke jeg hvordan jeg skulle overlevd 24 timer på reisefot med grusom tannverk. Nå venter 2 måneders sommerferie hjemme i Norge.
Paraty er en turistby. Det ligger masse båter på piren, som tar folk med ut til strendene.
Man kan også leie mindre båter. De rosa båtene er ideel for en romantisk tur for to.
Alle husene i den historiske delen av Paraty er hvite med fargerike dører og vinduer.
I enden av gata ser man kirken Nossa Senhora do Rosario e São Benedito, som ble bygget og brukt av Paraty's afrikanske slaver. Den dateres tilbake til år 1725. Kirken har en mye enklere, mer rustikk stil enn de tre andre kirkene i Paraty.
Dette er kapellet Nossa Senhora das Dores. Kapellet dateres tilbake til 1800. Det ble for det meste brukt av de rike kvinnene i samfunnet.
På sightseeing-tur med hestedrosje. Kapellet Nossa Senhora das Dores er et naturlig stoppested.
Kirken Matriz Nossa Senhora do Remédios er den største kirken i Paraty. Det tar opp over et helt kvartal. Konstruksjonen begynte i 1646 da en kvinne ved navn Maria Jácome de Melo donerte land for bygging av landsbyen Paraty, men hun krevde to forhold: Det ene var byggingen av et kapell dedikert til Nossa Senhora dos Remédios og andre var at ingen ville skade indianerne som bodde i området på den tiden. Kirken sto ferdig i 1873. Nokså lang byggetid kan man si.
Begge sider av elva Pereque Acu er bygd opp med steinblokker, og de fargerike små sightseeing båtene ligger fortøy langs muren.
Det er flott når husene speiler seg i vannet
Santa Rita er den eldste kirken i Paraty. Den ble ferdigstilt i 1722. Dette var kirken den hvite eliten og freeman, tidligere slaver, brukte. Det er i dag hjemmet til Museum of Sacred Art.
På besøk hos Tore og Dinora i Ubatuba. Dinora er fra Brasil og Tore flyttet hit fra Norge for noen år tilbake.
Bryllupsferd med hest og vogn i historisk Paraty's gater.
Dagen etter var søndag. Mens jeg var utslått etter enda en natt med tannpine og etter 2 timers tannlegebesøk, gjorde BT båten klar før vi mandag reiser hjem til Norge.
