Tidsperiode; 1/4 - 10/4
Vi forlater Caravelas 1/4 kl. 15.00. Det er høyvann og vi få medstrøm. Vi seiler sammen med "Indigo". På vei ned elva fortøyer "Linnea" inntil "Indigo" som trenge diesel. Vi har 100 liter ekstra på kanner som skal i tankene til "Indigo". Turen ut seilingskanalen var langt mer komfortabel enn innseilingen. Fikk seilt endel utover dagen og kvelden, men om natten var det nesten vindstille og det ble mye motor. Vi ankom ankringsplass ved IATE Clube de Espirito Santo i Vitoria etter 29 timer og 170 nm. Her betalte vi R$ 22,50 pr person pr dag for å bruke Yacht klubben. Vi fikk noen fine dager i Vitoria, som har ca 320 tusen innbyggere og er hovedstaden i Espirito Santo. Kaffeplantasjer var hovedinntektskilden opptil 1960-tallet. Siden har det vært gruvedrift og shipping. I Vitoria finner man bl.a. hovedkvarter for den berømte sjokoladen Gatato og andre moderne industri konsern. Espirito Santo er den delstaten i Brasil som har høyest inntekt pr innbygger og det merkes ved at det er mer moderne, ryddig og velstelt. Ved innsjekking i IATE Clube var vi så heldig å treffe Ricardo som var en utrolig hyggelig og hjelpsom kar. Han har egen seilbåt i klubben som han har bygd selv. Vi måtte sjekke forlengelse av oppholdstillatelsen så Ricardo kjørte oss til det Federal politiet og fungerte som tolk, ellers hadde det vært vanskelig for oss å gjøre oss forstått. Ricardo skal seile til Grønland med en fransk seilbåt så vi var glad vi kunne være behjelpelig med informasjon, og vi hadde endel varme klær som han fikk låne. Vi henter det på turen nordover om ett år. Vi reiste sammen med Kai, Alina og Colin til Domingos Martens. Det er en liten tyskinspirert by i innlandet, ca 4 mil fra Vitoria opp mot nasjonalparken Pedra Azul. Byen har 32.000 innbyggere. De fleste er etterkommere etter tyskere som kom hit etter 1. verdenskrig. Byen er et godt utgangspunkt for utflukter i fjellområdet. Dagen før avreise tok Ricardo oss med til Convento da Penha (kloster) med panorama utsikt over byen Vitoria og nabobyen Vila Vehla. Om kvelden var vi hjemme hos ham og kona Ivana og sønnen João. Kjempe koselig kveld. Vi fikk med oss en god historie som viser hvor liten verden er. Ivana kunne fortelle at hun faktisk kjente en fra Norge. Vi var selvfølgelig nysgjerrig på hvorfra og hvordan. Hun hadde vært utvekslingsstudent i USA sammen med en nordmann og de ble gode venner under oppholdet. Han kom fra en liten øy som heter Borgøy. Vi ble veldig overrasket, for Borgøy i Tysvær Kommune kjenner vi godt. Vi har vært der flere ganger, og vi kunne fortelle at Bjørn Terjes niese er gift med broren til hennes norske venn. Jammen er verden liten ((;-).
Colin følger godt med når pappa Kai og BT fyller diesel mens vi seiler nedover elva
Alina og jeg fotograferte og styrte båtene så vi ikke gikk på grunn.
Elva Caravelas er stor og bred. Her er utsikten oppover elva.
Og her er utsikten nedover elva.
På anker utenfor IATE Clube de Esperito Santo i Vitoria. Ser nesten litt landlig ut rundt oss.
Snudde vi oss så hadde vi denne utsikten mot byen og Strandpromenaden.
De fleste Yacht klubber har restauranter, basseng, trimrom, lekeplass osv.
Av medlemsmassen er det langt under 1/2-parten som har båt.
Vi besøkte byen Domingos Martins. Byen er tyskinspirert og de fleste innbyggerne er etterkommere etter tyskere som kom hit for å søke lykken etter 1. verdenskrig.
På parkbenken står det god morgen på tysk og portugisisk.
Et lite fiskedam i parken. "Gullfiskene" var nokså store.
Byen hadde eget "hareland"
Bilde 1) BT og Kai, som for anledningen har fått et snev av harepus over seg (;-)
Bilde 2) Colin deler is med pappa Kai, mens mamma Alina holder godt fast så gutten ikke ramler i fiskedammen (;-)
Koselig gågate - også her var den tyske stilen veldig synlig.
Vi fikk mange flotter padleturen mens vi lå i Vitoria.
En liten stopp på Ricardos arbeidsplass. Han er seilinstruktør på en seilskole.
Flott strand- og fritidområde midt i byen. Byens innbyggere drev med mye vannsport. Padling i kano, kajakk, vannbrett, seiling o.a.
Vi padlet i landlige omgivelser selv om byen lå et steinkast unna.
Området rundt Vitoria er full av små øyer, holmer og skjær.
Det var nesten som å padle i den norske skjærgården, bare adskillig varmere. Det var mye skilpadder i området. De stakk
ofte hode opp av vannet, men de var veldig sky. Om man prøvde å nærme seg så dykket de raskt.Hver morgen var det mange fiskere i bukta hvor vi lå. Fisken spratt overalt rundt oss.
Sikkert skremt opp av større fisk som var på jakt.
Roere i Hawaii-kanoer trente hver morgen. Det var både guttelag og jentelag.
BT måtte prøve en av telefonboksene som det ennå er mange av her i Brasil. Har ennå ikke sett noen bruke de så de er kanskje bare til pynt (;-)))
Ricardo tok oss med til et kloster, som var bygget på en høyde over byen.
Klosteret; Convento da Penha med 360 graders panoramautsikt.
Utsikt mot bukta vi lå i - på andre siden av broa.
Utsikt over Vila Vehla som er nabobyer til Vitoria. Det lå masse store båter på anker utenfor.
Vila Vehla er en god del større en Vitoria.
Høyhus så langt man kan se.
Bilde fra årboka da Ivana var utvekslingsstudent. Hun ble veldig god venn med en norsk gutt.
Det viser seg at det er bror til Bjørn Terje's nieses ektemann. Verden er liten.
Ivana og sønnen João som snart er 6 år.
Ricardo og Ivana.
Etter en utrolig koselig kveld hos Ricardo og Ivana fant vi veien tilbake til "Linnea".
Vi startet til Buzios kl. 06.00 morgenen etter.
