Uruguay - Salvador, Brasil

Tidsperiode: 17.02.15 - 21.04.15. - en strekning på ca. 1800 nm.

Vi seilte ut om morgenen fra Piriapolis med kurs for Punta del Este (ca. 20 nm.) for å vente på at vinden skulle snu mer østlig før vi tok det første lange strekker opp til Brasil og Rio Grande do Sul. Ankret opp utenfor en liten øy ved Punta del Este, og om kvelden satte vi kursen mot Brasil. Etter en time måtte vi snu å gå tilbake da sjø- og vindforhold var svært ugunstige.

Prøvde på nytt neste morgen i lett motvind på kryss. Strekket opp til Rio Grande er på 250 nm og uten havner underveis. Dette ble etterhvert en tøff legg da det viste seg at værvarslet en sjelden gang ikke stemte. Vi hadde skarp kryss hele veien med økende vind og en defekt autopilot slik at båten måtte styres manuelt. Vi hadde regnet med at turen tok ca. 40 timer med vind i siden, men vi brukte 66 timer. Ankom derfor yachtklubben i Rio Grande totalt utslitt. Dette var det tøffeste strekket til nå og vi brukte 2 dager for å komme oss til hektene igjen.

Punta del Este, Uruguay til Rio Grande do Sul i Brasil.

Endelig fremme i Rio Grande på den samme plassen vi hadde på turen nedover Brasil.

I Rio Grande møtte vi familien Sundblad fra Argentina som var på vei hjemover. De hadde vært ute og seilt i 5 år og hadde til og med besøkt Norge (Farsund).

Ble liggende i Rio Grande vel en uke. Tiden gikk med til diverse reparasjoner på båten. Fant også ut av hvorfor autopiloten ikke virket og fikk ordnet den. Vi var også på BBQ i yachtclubben sammen med mange andre seilere.  Neste etappe opp til Porto Belo - 390 nm, gikk unna på 2,5 døgn under gode seilforhold med lett vind. Vi la oss i boyen utenfor den flytende restauranten til vår gode venn Eric.

Her møtte vi også en annen gode venn - Eduardo, som vi møtte i Itajai på turen sørover Brasil-kysten for et halvt år siden. Sammen med Eduardo og Adri (venn av Eric og Eduardo) var vi på sightseeing i området og opplevde en masse. Adri, som elsker havet, er kjempe hyggelig. Hun er en ivrig surfer og har nettopp kjøpt seg seilbåt. Kjemien oss i mellom 100%. 

Flytende restauranter i Saco de Baxio. En av de er Eric sin "Balanço do Mar"

Gjensynsglede Eric og BT.

Eduardo, Anita og Adri i vinden.

Adri og BT på stranden nedenfor huset til Adri. Dette er Adris surferparadis.

På stranden hilste vi på padleren Freya Hoffmeister som var på vei Buenos Aires. Hun vil da ha

fullført Sør-Amerika rundt i en kajakk. Fantastisk.

Etter en liten uke i Porto Belo, seilte vi videre nordover mot Ihla Bela (270nm). Dette er en øy som ligger utenfor Sao Paulo/Santos og er seilsportsenteret for området med mange yacht-klubber. Vi kom frem tidlig om morgenen etter en fiinfin seilas og gikk inn i yachtclubben for å fylle vann og diesel.

Etter en pitstopp fortsatte vi mot Ubatuba/Saco da Ribeira (30nm) hvor vi hadde avtalt å møte Dinorá og Tore (fra Kristiansand) som vi møtte et halvt år tidligere på vei sørover.

Vi inviterte på seilas og norsk lapskaus. Turen gikk ut til den tidligere fangeøya Isla do Anchieta hvor militærdiktaturet på 1940-50 tallet brukte øya til å internere politiske fanger.

BT, Tore, Dinorá og Therezina (mamma til Dinorá) på vei ut til Ihla Anchieta.

Hovedinngangen til fengselet.

Inngangen til fengslet med Saco da Ribeira i bakgrunnen.

Anita forran fengslet ikledd den fine gaven fra Tore & Co.

Litt av det store fengsel-komplekset.

Neste stopp var Paraty innenfor Ihla Grande. Her lå vi på anker 3 dager utenfor marinaen hvor vi lå i 

3-4 måneder da vi var på vei til Argentina.

Veldig hyggelig å møte Kai og Colin igjen (Alina var i India). Vi har seilt sammen med dem i flere måneder i 2014. De har nå kjøpt seg hus i Paraty for å slå seg ned der. Båten skal seiles til Norge for å selges.

Lunsj sammen med Kai og Colin på strandkafeen til Orlando i Mamangua-fjorden.

Besøkte et lite fossefall i en dal innenfor Paraty. 

Her er Renato (venn av Kai) med Claudias sønn Davi.

Kai serverer Caipirinha som er nasjonaldrikken i Brasil. 

Colin og Anita under fossefallet.

Neste stopp nord-østover langs langs Brasilkysten ble Buzios hvor vi hvilte en dag.

Ankringsplassen i Buzios utenfor yacht-clubben.

Det gjøres klart for avgang mot Vitoria. 

Turen opp til Vitoria på 185 nm. tok 32 timer under glimrende seilforhold med lett vind på kryss. Vi fikk plass inne i den flotte yacht-klubben. Her ble vi liggende i 14 dager. 

Yacht-klubbene i Brasil fungere mer som country-klubber hvor man må være medlemmer. De aller fleste medlemmer har ikke båt, men bruker klubben fasiliteter og til å møte andre. Gjestende båter er alltid velkommen dersom det er plass. Det er også vanlig, dersom man er gjest, at de første 2-3 dager er gratis. I Vitoria betalte vi NOK 130,- pr. dag, etter gratisperioden.

Vi hadde gledet oss til igjen å møte vår gode venn Ricardo og sønnen João. Ricardo har blant annet arbeidet som dykker og seilinstruktør. Han har til og med arbeidet for et norsk firma.  Vi var mye sammen med han på veien sørover og det ble et hjertelig gjensyn og mange fine dager sammen i Vitoria. Det var trist å reise videre derfra, men vi har planer om å møtes igjen om ikke alt for lenge. Så vi sier på gjensyn..... kanskje i Caribien.

På skolen hvor João går. I dag er det fotballtrening.

Besøk ombord av denne ekle og store kakerlakken. 

På dette streket fikk vi også fisk. Dette er en tunfisk som smakte godt. Fikk også en dorado.

Neste legg var opp til Caravelas hvor vi hadde en pitstop over natten inne i elva.

Turen videre gikk opp til Camamu, ca 250nm. med flotte seilforhold hele veien. Vi ankret opp et stykke inne i elva på samme plass som på turen sørover. Dette området er fantastisk med sandstrender, små landsbyer og mange palmeøyer.

Landgang på en av øyene.

Flotte omgivelser.

 Barra Grande. Hit padlet vi, ca 2 timers tur i nydelig vær.

Vi var i området en uke og kajakkene ble brukt flittig. Besøkte også flere landsbyer hvor folk er veldig imøtekommende.  I denne delen av Brasil får man virkelig se hvordan folk lever av fiske og dyrking av jorda med til dels, for oss, primitive redskaper. Vi vil anbefale området for de som vil se det genuine Brasil.

Siste legg på 70nm gikk opp til Salvador hvor båten skal ligge i opplag mens vi er i Norge i 4 måneder. Vi hadde bestilt plass i Marina Pier Salvador, som er nord for sentrum av byen. Innløpet til marinaen er grunn slik at vi måtte vente på flo sjø for komme inn. 

Camamu - Salvador

   Her blir vi liggende i 4 mnd.                         Vi hjalp til med å få på plass en mast.

I marinaen møtte vi 3 tyske, en sveitsisk og en tyrkisk båt, alle på vei sørover. Den tyrkiske båten fikk hjelp med å reparere masten. Alle hjalp til og ble etterpå invitert på grillefest på kaien sammen med personalet i marinaen.  Her ble det servert tyrkisk mat og brasiliansk drikke (caipirinha) under festen fikk de utenlandske jentene opplæring i brasiliansk samba.

Grillfesten er igang.

Sambaen er løs. Maral, Anita og den brasilianske instruktøren, som var kjempeflink.

Denne marinaen er veldig trygg og god, i et ellers kriminelt område av Brasil. Det er vakt døgnet rundt og nattevakten sitter bare 20 meter fra båtene. Vi betalte vel NOK 4000,- pr. mnd. 

Siden vi kjenner kysten sørover hadde BT briefing med skipperne på de båtene som skulle sørover Brasilkysten. Det skulle de fleste. 

Etterhvert forlater en og en båt Pier Salvador for å fortsette seilasen. Det er kun 2 av de utenlandske båtene som blir igjen. De venter på deler før de kan fortsette. Vi setter oss på flyet til Norge hvor vi skal være i nesten 4 måneder. Det skal bli godt å se familie og venner igjen.

På ferie i Uruguay

Tidsperiode; 6/2 - 16/2 2015

Vi forlot Buenos Aires 6. februar med Valeria, Maxi og datter Gioconda (1,5 år), som mannskap. Christian og Soledad med barn, Lorenzo (6 år) og Lola (1,5 år) startet noen timer før oss, i deres egen båt "Viking 7".  Været var ikke helt som spådd og vi fikk motvind og krappe bølger å sloss mot første del av turen. Siste del fullførte vi uten vind. Rio La Plata var som et speil. "Linnea" og "Viking 7" valgte ulike ruter (på grunn av dybde), og møttes like før inngang til Piriapolis. God timing.  Seilasen på 165 nm tok 30 timer. Vi vet fra vår forrige besøk i Uruguay at det er dyrt å ligge i marinaen. Det kostet 1459,- pesos pr døgn (ca. 400,- norske kroner). I tillegg må man betale for vann og strøm. Piriapolis er noe rimeligere enn Punta del Este. I lavsesong, som er fra 16. Mars til 15. Oktober reduseres prisen ganske mye.

Vi hadde et problem med autopiloten, som vi måtte få løst i Uruguay før vi starter seilasen nordover. Bjørn Terje måtte noen turer til Montevideo hvor det var en representant for Simrad. De fant ikke noe galt, men lastet inn nytt software. Tilbake i båten var det likt som før. Problemet var ikke løst og vi måtte fremdeles styre manuelt helt til Paraty hvor vi håper å legge båten for å dra hjem til Norge for et par måneder. 

Den flotte sandstranda ble flittig besøkt, og både voksne og unger koste seg. Det var karnevalstid, så det var var mye som foregikk om kvelden også. Vi ferierte sammen i Piriapolis i en uke før vi seilte videre nordover og vårt crew og "Viking 7" returnerte til Buenos Aires. Det var trist å si farvel til våre venner fra BA, men vi håper at vi kan treffes igjen. Vi har så smått begynt å planlegge en tur på landjorda i Sør Amerika og da skal vi også besøke Argentina.

Vårt nye crew har mønstret "S/Y Linnea". (f.v) Maxi, Gioconda og Valeria, som har vært vår spansklærer i 3 måneder.

BT viser Valeria byssa . Det er et par ting å lære om livet ombord . Inkludert hvordan åpne dørene :)

Valeria med skadet finger, men med litt førstehjelp gikk alt fint (kjøling med ispose ) .

Vi fant en lekepark like ved marinaen. Et paradis for alle barn inkludert Gioconda.

Gioconda som ikke er vant til å ha på seg livvest syntes det var greit helt fra første stund. 

Ingen sutring i det hele tatt. Mamma og pappa kan være stolt av henne. 💜

Maxi og BT venter spent på at broa skal åpne så vi kan starte seilasen mot Piriapolis.

Puerto Madero, hvor vi har vært 3 mnd.

Vi vinker farvel til våre venner Hector og Sofie, som man kan se ved inngangen til YCPM.

Endelig på vei. Det er spådd fine seilingsforhold, men denne gangen var det feil. Noen av crewet fikk kjenne litt på sjøsjuken i den urolige sjøen. Selv om vi kunne ønske oss bedre seilforhold, gikk det stortsett fint.

Etter en natt med motvind og krappe bølger begynte sjøen å roe seg. Både jeg og BT hadde nattevakt og var klar for senga . Maxi tok over roret , og vi kunne få oss litt søvn.

Maxi bytter vårt gjesteflagg fra det argentinske til det uruguays.

Damene har kontroll på båten. 

Vi seiler like utenfor kanalen hvor de store båtene går.

Etter en natt med mye sjø ble det så stilt at man kunne speile seg i vannet.

Vakkert ❤️

Lunchtime. 

En lykkelig familie på sommerferie ombord på S/Y Linnea. 

Like før ankomst til Piriapolis møtte vi Viking 7, som startet fra BA noen timer før. 

Vi seilte ulike ruter og det er utrolig at vi ankom samtidig.

"Viking 7" med Christian, Soledad og barn, Lorenzo og Lola.

Endelig i Uruguay etter 30 timers seilas. Den beste plassen i det flotte været er på dekk.

Bilde 1: BBQ på bryggen. BT og Maxi er grillmestere.  

Bilde 2:  Gioconda venter på maten ;-) Hun hadde godt mat vett.

På sandstranda i Piriapolis. Et paradis for både voksne og barn.

Lorenzo har funnet en venn å leke med på stranda.

Både voksne og barn koser seg på den flotte sandstranda.

Piriapolis!

Drikkevann må fylles i små flasker for å passe i kjøleskapet.

Gioconda er stor jente og klatrer trappene helt på egen hånd.

Bilde 1: Gioconda og BT koser seg på restaurant. Det er mattid :-)

Bilde 2: En glad og fornøyd Soledad :-)

Flott bilde av Valeria og BT - det er den siste dagen før vi reiser nordover.

Lorenzo elsker iskrem. Selv om han var veldig trøtt våknet han til da iskremen kom på bordet 😀

På vei hjem etter en flott kveld på byen. Noen har sovnet, mens andre fremdeles er lysvåken.

Gioconda koser seg med flaska.

En stor klem fra den nydelige jenta vi har hatt den glede å bli kjent med.

Vi har hatt en flott ferie med mye gøy.

Det er trist å måtte si farvel, men vi smiler tappert 😢

Pappa Maxi og Gioconda er klar for å reise.

BT hjelper Valeri med baggasjen. Vi vet ikke når vi ses igjen, men vi sier på gjensyn til våre venner, og ikke farvel. Senere på dagen sa vi også "au revoir" til Christian, Soledad og barna. 

Tusen takk til dere alle for å ha gjort vårt opphold i Argentine så flott. 

Søndag morgen 16/2 forlot vi Piriapolis. Neste havn blir Rio Grande do Sol i Brasil.