Den 16. januar startet vi seilasen til Kapp Verde. Dagen før hadde vi fått ombord nytt crew - Sarah Falkeid, som skal være med til Brasil. Sarah er vant til båtlivet, men har aldri vært i en seilbåt før, så vi var spent på hvordan det ville gå. Det er sporty å ta ut på en 5 dagers tur i åpent hav som førstereis jente. Vi garderte oss med inntak av sjøsyketabletter inntil vi så hvordan det gikk. Etter ett døgn viste det seg at frøken Falkeide var sjøsterk som bare det og kunne ta sin tørn med de ulike gjøremål ombord. På turen fra Tenerife til Mindelo på Kapp Verde måtte Sarah gjennomgå ulike kurs, blant annet sikkerhetskurs, evakuering, navigering, seiling og ikke minst generelt sjømannskap. Kursene var i regi av den kokekyndige maskinisten og altmuligmannen vår - BT. Frøken Falkeide er både oppvakt og interessert og lærte seg kjapt både det ene og det andre, og ble etterhvert oppgradert fra "fokkeslask" til "Secondmate". De 4 første dagene seilte vi uten å se en båt, med unntak av ett av skipene til Fred Olsen Linie. Livet ombord gikk sine vante gang med spising, soving og vakter. Også på denne leggen fikk vi besøk av delfiner som fulgte båten. Man blir aldri lei av å se de svømme i baugen av "Linnea" med en fart og kroppskontroll som er helt fantastisk. Om morgenen den 4. dagen så vi seil i horisonten forran oss. Vi var usikker på om en seilbåt hadde passert oss om natten, eller om vi innhentet den. Det ble selvfølgelig en regatta den dagen, som var spennende fra første time. Det gikk lenge før vi med sikkerhet kunne konstaterer at vi tok innpå. Først 7 timer senere kunne vi seile forbi en catamaranen på 38', "Pasay", som seilte gennaker. Selv brukte vi kùn genoua I 🎈😜 Det var 4 personer ombord på "Pasay" og i det vi passerte ble vi enig om å treffes i Mindelo. De kastet ut en flaskepost som vi ikke klarte å få tak i, og som vi var ganske nyskjerrig på hva innholdt. Vi suste videre mot Mindelo og ankom på kvelden etter 5 døgn og 8 timer i havet og 815 nm med fine vindforhold.
"Linnea" er klar til å forlate Tenerife og sette kursen mot Kapp Verde.
Sarah hatt tatt over roret etter å ha fått god opplæring fra BT
Hva skuer mitt øye? Etter 4 døgn alene på havet ser vi seil i horisonten. Konkurransen er i gang (;-)
Fotografen fotograferer fotografen (;-)
BT sjekker "spidometeret" når vi raser forbi.
.... og videre seiler vi med avtale om å treffes i Mindelo.
Fra crewet på "Pasay" fikk vi disse flotte bildene av "Linnea" med full genoua. Her er Wieke i ferd med å kaste flaskeposten til oss.
MINDELO;
Vi la oss på anker siden vi kom inn i mørket. Idet vi skulle ta opp ankeret å gå inn i marinaen kom det noen sterke vindkast og vi knuste deler av ankerrullen. Heldigvis fikk vi laget en ny på stedet. Selv om marinaen var hyggelig nok var det ikke en behagelig havn pga av kastevindene som kom jevnt hele tiden og rykket i fortøyningstauene som fikk hard medfart. Det var så ille at da vi prøvde å legge til for dieselpåfylling røyk fortøyningstauet og "Linnea" gikk inn i brygga og vi fikk en skade i skroget som måtte sparkles. Det ble ingen diesel fylling. Prisen i Mindelo Marina var Euro 41,81 (Nkr. 343,- pr dg.) Vann og internett var ikke inkludert. Internett var dyrt og dårlig. Byen har lite å tilby med hensyn til proviantering. Dette er en havn vi seiler forbi ved en annen anledning om vi ikke absolutt må til lands.
Etter 4 dager startet vi til Boavista som vi hadde hørt så mye positivt om. Før vi forlot Mindelo var vi ombord på catamaranen "Pasay" og ble servert hollandske pannekaker med noe "attåt" - kjempe hyggelig. De 4 ombord var på vei til Caribien. Vi fikk selvfølgelig også vite hva som var i flaskeposten - avsløres senere i bloggen.
Vi er invitert ombord på "Pasay" til pannekake lunch. Det var kjempe hyggelig og pannekakene smakte fortreffelig. Boogie (tv) er fra Israel.
Pannekaker ble servert på hollandsk vis med masse godt til. Ivana sto for pannekakestekingen.
Hun er fra Isle of Wight i England.
Dette er Avi som er kaptein ombord. Både Avi og Boogie er fra Israel.
Vi vil selvfølgelig fyll ut personlige data etterhvert og ramme den pent inn.
BOAVISTA;
Seilasen til Boavista tok 2 døgn. Her er det ingen havn eller marina så vi la oss på anker utenfor Sal de Rei. Dessverre var det en del vind (opp i liten kuling) og vi dregget jevnt (nærmere 80 meter totalt) før ankeret endelig festet seg ordentlig etter ETT PAR DAGER!!! Ankringsbunnen er god om man treffer rette stedet, men ofte må man prøve flere gang for å finnert godt feste. Vi tørte derfor ikke forlate båten lenge uten tilsyn. Det ble likevel småturer i land. Vi fant fort Wakan Bar like ved havna med svært hyggelige innehavere, Romina og Walter. Her kunne vi få noe godt å spise og drikke samtidig som vi kunne holde øye med båten og se på det yrende livet i havna. Det er til denne øya turistene kommer og vi kan bekrefte at det er flotte strender og ett eldorado for dykkere og vindkiting. Det ble litt dramatik da jeg og BT gikk inn til en liten øy for å bade. Vi trakk gummibåten godt opp på land, men ikke godt nok viste det seg. Før vi viste ordet av det kom en stor bølge/dønning og tok båten med seg og vi hadde null sjanse til å få tak i den. Heldigvis var det noen lokale fiskere som så situasjonene og reddet båten, ellers hadde vi vært uten gummibåt i dag for den var på vei rett til havs. Heller ikke Boavista var den rette plassen for proviantering. Det var både dyrt og lite utvalg. Vi bestemte oss derfor for å proviantere og fylle vann på Fogo. Vinden på Boavista førte med seg sand og støv så båten måtte vaskes både innvendig og utvendig. Til og med klærne var full av brunt støv. Den 3. mars kom Monica flybåret fra Norge for å være med oss over Atlanteren til Brasil. Monica har vært vår gode nabo i havna i Egersund og det var kjempe koselig å se henne igjen. Etter utsjekking hos Marinepolitiet, som tok hele neste dag, forlot vi Boavista ved solnedgang med kurs for Praia på øya Santiago, og deretter til Fogo før avreise til Brasil.
I bakgrunnen er den gamle kaien.
Vi har tatt gummibåten inn til en liten øy og BT gjør seg klar for litt snorkling.
Boavisa er et eldorado for vindsurfere og kitere.
Monica er endelig ankommet og skal være med over Atlanteren.
Veggkunst i Praia på øya Santiago.
Flotte strender er det overalt - også på Santiago
