Buenos Aires - Argentina, del 2

Tidsperiode; 12.12.2014-06.02.2015

Etter julehøytiden og nyttårsfeiring begynte vi å forberede turen nordover. Vi gikk til innkjøp av ny gummibåt, da den gamle var begynt å gå opp i limingen, og vi fikk sydd trekk til den for beskyttelse mot den nådeløse sola. I tillegg hadde vi tre seil som måtte repareres. Det fikk vi gjort på North Sail sitt verksted i San Fernando til en rimelig pris. Båten måtte fylles med diesel og det ble flere turer med kanner til bensinstasjonen før vi hadde fulle tanker. Både Alex og Ruben hjalp oss med det. Til slutt hadde vi en storrengjøring av båten innvendig og utvendig. 

Det ble deilig pinnekjøtt på selveste julekvelden. Flybåret fra Norge med Sjur og Co.

Så ble det en liten sammenkomster på brygga senere på kvelden. 

BT sammen med Jose og Leo.

Nyttårsfeiring i Buenos Aires - Puerto Madero. Her er både unge og gamle ute på gata og feirer.

Etter en koselig kveld med Christan, Soledad og familien gikk vi ned på gata for å se fyrverkeriet.

Christian lærer Lorenzo å tenner stjerneskudd. 

Soledad med Lola på armen, sammen med svigerforeldrene

Dagen derpå, tydelige spor etter nyttårsfeiringen.

I mellom alt arbeidet i det nye året, fortsatte vi spanskundervisningen med Valeria. Vi var også på et fantastisk flott tangoshow sammen med henne og Maxi, som er blitt våre gode venner. Fantastisk kveld. I uka før avreise ble det endelig tid for en "milonga" kveld. Sammen med Valeria og Maxi fikk vi nybegynnerkurs i tango. Selv Bjørn Terje var på dansegulvet og synes det var nokså "lett" å spasere rundt i takt med musikken. De viderekomne var mye mer avansert. Vi kunne godt tenkt oss å lære mer tango, men det må bli ved neste besøk i Argentina. 

Weekend på landet hos Valeris foreldre, like før jul. Det ble både "asado" og pizza på grillen. 

Her er Maxi og Valerias far igang med nydelig pizza. Kjempegodt. Dette kan de.

Valeria med Gioconda på armen og moren til venstre. Damene på flankene er venner og naboer.

Familiekos❤️

På sykkeltur til Congresso. Her ser man verden bredeste gate, Avenida 9 de Julio

Den vakre bygningen Palacio Barolo, 22 etasjer og tegnet av en Italiensk arkitekt.

Plaza del Congreso og Palacio del Congreso  - herfra styres Argentina.

På sightseeingbuss i BA. I dyp konsentrasjon for å få radiotelefonene til å virke.

Overalt var det flotte skulpturer. BA er rik på kunst og kultur i alle varianter.

Denne kjempestore statuen, i en rundkjøringen på Avenida del Libertador, er en gave fra spanske stat.

Mange høyhus strekker seg mot den blå-blå himmelen.

Mellom høyhusene er det planter masse trær, både i gatene og i de mange parker rundt om i byen. De gir deilig skygge på varme dager, og det myker opp "sementjungelen". 

Enda et flott bybilde.

Vi stoppet for lunch i Ricoleta og fikk med oss dette tangoshowet.

Elegant og lidenskapelig.

Den berømte Obelisco ligger på Avenida 9 de Julio. Den er 67 meter høy, bygget i 1936.

Plaza de Maio med Casa Rosada i bakgrunnen. Det er her presidentkontorene er.

Fra den ene ytterligheten til den andre. Fra det fargerike La Boca til.......

..... det moderne nabolaget vårt i Puerto Madero.

Klar for tangoshow sammen med gode venner;  Maxi, Valeria og Anita.

Fantastisk flott show på Cafe de Los Angelitos

En kopp kaffe etter showet i den erværdige Cafe de Los Angelitos. Vakre omgivelser .

På besøk i den Japanske hagen sammen med Christian, Solidad, Lorenzo og Lola. 

Bilde1; Her studerer vi de fargerike japanske karpene.

Bilde 2; Vakker søsken kjærlighet, Lorenzo og Lola

Det er godt med vann i varmen. Soledad fant en drikkevanns kilde.

Vannfall, elv og en rød liten bro - det er japansk det.

Et overblikk over hagen som Japan har gitt i gave til Buenos Aires.

En liten pause på en hagebenk.

På sightseeing med Alex. Denne sykkelbutikken har et nordisk preg - navnet GRØN må være dansk.

Nostalgi i form av gamle sykler som er blitt ny.

På Peru Beach med Alex. Her var det mye aktivitet på Rio La Plata

BT og Alex på vei inn i La Ventola, en ekte nautical restaurant. 

Vi var så lenge i Yacht Club Puerto Madero (YCPM) at vi følte oss som en del av "familien". YCPM er en dyr marina, men vi trivdes godt der, og de som jobber der er utrolig hyggelig og hjelpsomme. Vi ble nok mest kjent med de som vi så daglig. På brygga var det Ruben, Gabriel og Pedro som "passet på oss". Inngangen ble bevoktet av blandt andre Hector og Jose. Og i "resepsjonen" satt den alltid smilende og blide Sofie. Vi ble veldig godt kjent med Hector og Sofie som vi nesten daglig slo av en prat med. Sofie snakket utmerket engelsk og Hector snakker utmerkerket spansk, og vi fikk praktisert masse spansk.

Bilde 1: BT med nattevakten Jose.

Bilde 2: Ruben passet på brygga på dagtid. Alltid like hjelpsom.

Jean, den franske seiler og Gabriel, som jobber i PMYC. 

Middag ombord med Sofie og Hector. De jobber også i PMYC og vi ble så glad i de to som vi traff så og si hver dag. Sofie og Hector møtte oss med strålende smil og om det var noe vi lurte på, ja så var det bare å spørre.  

I tillegg til argentinerne møtte vi også andre seilere. Det var Jean og François fra Frankrike, Auli og Hannu fra Finnland, Chantal og Olivier fra Belgia. En dag hørte vi overraskende nok norsk på brygga. Det viste seg å være Bekkelund fra "Det gode liv". De var på vei sørover. "Det gode liv" ble dessverre utsatt for et uhell 165 nm fra Mar del Plata - de knakk en av mastene. De kom seg til Mar del Plata uten person skader - det er det viktigste. Det er ikke enkelt å få importert deler til reparasjon i Argentina. I skrivende stund er de fremdeles i Mar del Plata og arbeider med å få båten sjødyktig igjen så de kan fortsette turen. Vi ønsker de lykke til.

På byvandring 1. Nyttårsdag med Auli og Hannu. De var noen dager i Puerto Madro. Vi kjente litt til de fra før, for de er venner av Janneke og Wietze ( S/Y Anna Caroline). Det er alltid like hyggelig å møte andre seilere. 

S/Y Manta fra Finnland med Hannu og Auli ombord er på vei sydover og skal gå rundt Kapp Horn.

 Vi møtte også Jean og François fra Frankrike. De er på vei nordover. Kanskje møter vi de senere. Jean har tenkt å seile til Norge så vi møtes helt sikkert der om vi er hjemme.

Chantal og Olivier fra Belgia. De skal bli i BA til april. Deretter starter de nordover. Kanskje ses vi igjen.

Noe av det siste vi fikk ombord var fin argentinsk rødvin. Vi fikk god hjelp av far til Valeria med valg av god vin. Vi har prøvesmakt og er veldig fornøyd. Takk for hjelpen. 

Alle gode ting har en ende og i begynnelsen av februar måtte vi si farvel til Argentina og de vi har møtt der. Hver og en har satt sine spor i våre hjerter. 

Heldigvis fikk vi utsatt å si farvel til Valeria, Maxi og Gioconda, som skal være med oss til Uruguay, og Christian, Soledad, Lorenzo og Lola, som også seiler til Uruguay i sin egen seilbåt "Viking 7". Mer om det i neste blogg.

Vår tur til Salta i den nordlige regionen av Argentina.

Tidsperiode: 6. - 12. Desember 2014

Fredag 6. desember satt vi oss på flyet til Salta, som er en by i den nordlige regionen av Argentina. Argentina er et stort land og avstandene er store. Vi valgte derfor å ta fly. Turen tok litt over 2 timer og kostet totalt 7500,- pesos (ca. kr 4000,-). I tillegg til flyreiser ble kostnaden for en uke i Salta ca kr 6000,-. Det inkluderer alt fra kost og losji til turer o.a.

Vi hadde på forhånd bestilt losji hos Tomar, som er svigerbror til bekjente i Buenos Aires. Han driver Molles Del Portezuelo, Hostel (B&B), med både leiligheter og rom. Hostelet er koselig og rimelig, og med veldig hyggelig og hjelpsomt vertskap. Vi kan anbefale det på det sterkest. Se internettside; www.mollesdelportezuelo.com.ar. Etter 10 minutter med taxi fra flyplassen ble vi tatt vel i mot. Vi fikk masse nyttig informasjon av Tomar, om hva området hadde å by på. Vi valgte å ta 2 guidede heldagsturer og en hel dag på en ranch for å lære å ri. 

Utover det ble det sightseeing i byen, og vi besøkte blandt annet museumet MAAM (Museo de Arqueologia de Alto Montaña). Her fortelles historien om inkakulturens bekledning, mat og ritualer, og  man forstår bedre Inkaimperiets betydning i regionen. Det viktigste arkeologiske funnet skjedde i 1999. På toppen av det vulkanske fjellet Llullaillaco, nesten 7000 moh, fant de 3 barn som levde for over 500 år siden. Levningen var meget godt bevart pga kulden og lite oksygen i høyden. De var sannsynligvis ofret til gudene, noe som skjedde nå og da i Inkakulturen. En utrolig historie.

Utsikt fra Hostelet, som hadde eget svømmebasseng hvor man kunne avkjøle seg. 

Klokka er 07.00 og vi er klar for en dagstur til Cachi som ligger i Andesfjellene.

Vi er kommet inn i fjellområdet og skal følge dalen oppover. Elva er nesten tørrlagt nå, men når regntiden setter inn er hele dalbunnen man ser her en bred elv. Vi har kjørte gjennom forskjellig landskap. På sletta mellom fjellene er det mye jordbruksland med stor produksjon av tobakk. 80 % av produksjonen eksporteres. Nærmerer fjellene er det store skogsområder. Dalførene er også fruktbare.

Guiden vår, Federico, var veldig dyktig. BT er som vanlig en interessert lytter.

En stopp ved et av de små gårdene langs veien. Her dyrker de grønnsaker, frukt o.a. Legg merke til bilen som ikke er av de nyeste modellene. Vi ser ikke så mange av disse hjemme, men her er de et helt vanlig syn.

En "teknisk" pause som det kalles (for de trengende). Her fikk vi kjøpt forfriskninger og håndlagde suvenirer. Legg merke til det det fargerike maleriet på husveggen. 

I disse fjellene, og ikke langt herfra, finner man verdens høyest beliggende vingård på 2923 moh.

Lamaen hører til her, og holdes som husdyr. Jeg holdt et våkent øye med denne karen, for de er kjent for å sende en spyttklyse etter folk.

Utsiktspunkt. Fantastisk flott utsikt over fjellområdet og dalen vi kom opp. Vi steg over 1000 meter på 20 minutt på gruslagte hårnålssvinger. Det resulterte i hodepine for min del (pga høyden). Vi er på ca 3000 moh.

På utkikksplassen selger lokalbefolkningen sine produkter, man kan ta bilder eller ta en ridetur.

Denne alvorlige gutten sto der med lamaen sin og var et søtt fotomotiv.

BT kom i snakk med denne karen som solgte flotte skinnbelter.

Det høyeste punktet på dagens tur; Piedro del Molino, 3457 moh. Det er til og med et kapell her oppe.

Veien opp hit heter "Cuesta del Obispo" og skal være kalt opp etter biskop Cortàzar som overnattet her på tur fra Salta til Cachi i 1622.

Vi er i fjellområdene hvor det er veldig tørt som man kan se. Ikke så mye som vokser her.

Så er vi oppe på punaen. Et tørt slettelanskap mellom fjellene. Denne snorrette veien er laget av inkaene. Den gamle inkaveien ligger under dagens. Den er 11,3 km.

Fjellene inneholder ulike mineraler og det gir et flott fargerikt mønster.

På denne sletta vokser det kjempekaktuser. Det skal være over 5000 av dem her.

Bilde 1; Jeg blir liten sammenlignet med kjempe kaktusene, som kan bli opp til 10 meter.

Bilde 2; Vi var så heldig å få oppleve blomstringen. Kaktusene har nydelige gule blomster.

Vi er i Andesfjellene og det høyeste fjellet er nesten 7000 meter høyt. Det fjellområde man kan se i horisonten på dette bilde er på vel 6300 moh. Om sommeren er det mye uvær der. Det både regner og snør. Det livgivende vannet føres ned i de lavere områder og gjør det mulig å drive med jordbruk der.

Mens jeg sprang rundt og tok bilder, var BT interessert i de tørkede produktene de solgt i disse bodene.

Tørkede produkter i masse farger. Her var det mye godt å velge mellom. 

Vi er kommet til Cachi og BT smaker på den regionale vinen, som var meget god.

Typisk byggestil i Chachi. 

Inglesia San Jose (1796). En enkel, men fin kirke.

Vi skal tilbringe dagen på en ranch. BT blir gjort klar for ridetur.

Første gang jeg sitter på en hest. BT har prøvd tidligere, men det er lenge siden.

Vi drar ut i flokk og følge.

Vanningspause. Vi har vært ute en stund og trenger en pause.

Hesten min er snill og rolig, og det er kjempe artig.

Tilbake på ranchen til lunch/asado med familien. 

Rancheieren Enrique, en av medhjelpere hans og et familiemedlem.

Kaffe under tuntreet.

Etter lunch ble det ennå en tur på hesteryggen. Her er jeg sammen med noen av de andre. 

De 2 til venstre er fra England og damen til høyre er fra Holland. 

Da er dagen over og vi tar farvel med Enriques og hans stab. Det har vært en kjempekjekt dag, og vi tar gjerne turen igjen om anledningen byr seg. Det skal nevnes at vi dagen etterpå var stiv og støl i muskler vi ikke viste vi hadde. Heldigvis ordnet Tomar og kona med en time massasje for meg. Det gjorde underverk.

Fjellet med de 7 fargene i Polmamarca på vei til Salinas Grande.

Tørre elveleier var det mange av siden det er i tørketiden.

Spesielle fjellformasjoner.

På nært hold ser man hvordan vær og vind har formet de porøse fjellsidene.

I dag skal vi på 4.170 moh. Vi har fått kokablad å tygge på. Det skal hjelpe mot høydesyke. 

Kanskje er det noe i det, for denne dagen hadde jeg ingen hodepine i høyden.

Vi er kommet opp på platået på over 4000 meter. I horisonten ser vi litt av Salinas Grande.

Salinas Grande - en enorm saltsjø.

Det er merkelig å ta seg en spasertur på saltsjøen. Det minner mye om islagte vann hjemme, men det er en viss forskjell på temperaturen. I dag er det ca. 30 grader og sola står i senit - det kan man se på skyggen.

Jeg lurte litt på hva dette var. Forklaringen var at de gravde renner som dette for å ta opp saltet. 

Illusjon; Her kan man lage litt artige bilder som dette.

Denne strake veien går til Chile. Det er ca 70 km til grensa. Det er mye lastebiltrafikk fra Chile til Paraguay. De må betale en avgift til Argentina for å bruke veien.

Guiden vår Cecilia og Bjørn Terje forran salgsboder på Salinas Grande.

Dyreliv i fjellene.

Polmamarca - en liten by/landsby hvor vi spiste lunch. Dette er et typisk turiststoppested. Det var salgsboder og butikker overalt hvor de solgte produkter fra området. 

Butikker på hvert gatehjørne. Jeg fikk kjøpt et par fine vesker.

Alle husene var bygd i samme materiale (mur/sement) og derfor også samme farge som sanden. 

Masse fine produkter, men det er ikke plass i båten til så mye mer.

Byen er omringet av fjell.

Fargerike salgsdisker. 

Ser man godt etter er det et kors på toppen av fjellet. Sannsynligvis ligger det et gravstedet der. Inkaene trodde på å gravlegge sine døde høyest mulig. 

Utsikt over Salta by fra taubanen.

Plaza 9. de Julio med et yrende folkeliv like før jul.

Julestemning foran katedralen.

Catedral Basilica. Fantastisk flott med fronten mot Plaza 9. de Julio.

Etter en opplevelsesrik uke i Salta regionen reiste vi tilbake til Buenos Aires og vårt kjære hjem. 

Dette er et sted vi gjerne kommer tilbake til ved en senere anledning.