Bahia Todos dos Santos (Salvadoebukta), øyer og elver

Tidsrommet; 11/3 - 20/3

Etter fjellturen er vi klar for øyer og elver i området, men først måtte vi klargjøre båten, gjøre ferdig bloggen og vedlikeholde syklene, som har rustet endel. Vi har ligget trygt og godt på Pier Salvador med 24-timers vakthold, og fått super god service fra Sandoval og hans ansatte - spesielt med innsjekkingen.  Siste dagen i marinaen hadde vi en hyggelig lunch med Sandoval. Denne marinaen kan vi anbefale på det sterkeste. Prisen var også overkommelig, R$ 60,- pr dg. Det var inklusiv alt, t.o.m. hjelp til innsjekk som var både tidkrevende og komplisert. 

Vi hadde invitert Michelle til å være med over helga. Torsdag 14/3 gikk vi ut ved høyvann som ga oss 80 cm under kjølen. Tidevannet er ca 2 meter -/+. Vi fikk en fin seilas over til øya Itaparica som er et utfartsområde for innbyggerne i Salvador. De valfarter hit så snart de har sjansen, og det forstår vi godt. Øya befinner seg ikke langt fra Salvador, som har 4 millioner innbyggere, men det er som å komme ut på landet. Flotte sandstrender og koselige små steder, det vi så. Vi ankret opp innenfor øya like ved en marina. Her er man beskyttet mot vær og vind. Etter ankring tok vi oss en forfriskende svømmetur før middag og så........god natt. 

Morgenen etter vekket BT meg grytidlig og sa; "kom å se". Jeg lurte fælt på hva det var, halvt i søvnen ennå, men fikk bare samme svar "du må komme å se dette". Nysgjerrigheten var vekket så jeg "spratt" opp av senga. Ble veldig overrasket da jeg så at vi i løpet av natten var havnet på andre siden av nabobåten og ganske nær også. Hvordan det hadde skjedd lurer vi enda på. Vi var kjapp med å få opp ankeret og flytte oss - i god avstand fra nabobåten. 

Etter frokost startet vi mot Maragojipe - en liten by på ca. 20.000 innbyggere et stykke opp elva Paraguacu.  En fantastisk motorseilas opp elva. Elvebredden var dekket med mangrovetrær mange steder og ellers var det veldig frodig og grønt overalt. Det var flotte eiendommer langs elva, og vi så blant annet noen flotte orangerøde fugler. Da vi nærmet oss Maragojipe passerte vi mange fiskere som dro garnene sine fra små og smale båter, som var uthulede trestammer. Ett under at de ikke veltet så smale som de var og fribordet var ikke mange centimetrene. Maragojipe var en opplevelse i lokalbefolkningenes liv. Vi var blandt annet på et stort marked hvor de solgte frukt, grønnsaker, kjøtt og fisk. Hest og esel, med eller uten vogn, var et vanlig syn i gatene. Tidevannet på nesten 2 meter forandret elvebredden radikalt. På lavvann var store områder tørrlagt. 

Tilbake på Itaparica fikk vi tid til en tur på land. Jeg og Michelle fant "ungdomskilde" på øya. Den besøkte vi selvfølgelig. Hit valfarter folk for å drikke av kilden og forhåpentligvis  få merke kildens helende virkning. Vi traff også igjen "Asa Branca" med Bernard og Jeannie. Vi seilte sammen til Salvador for om mulig å få satt båten på land for skraping og bunnsmørning.  Det var altfor lang ventetid så vi gikk til Iate Clube de Bahia hvor de kjapt ordnet med to dykkere som skrapte båten og satte på nye anoder til en pris av R$ 400,-, som vi syntes var rimelig.  Deretter sa vi farvel til Salvador og seilte videre sørover.

Marina Pier Salvador hvor vi fikk veldig god service 

Marina Pier Salvador i Salvador. Her lå vi i 2 uker.

Restauranten hvor de serverte kjempegode luncher. 

Like ved marinaen vasset skjellplukkerne ut og satt i det skitne vannet og gravde for å finne skjell.

"Strandgata" med god plass for gående og syklende. Båten som ligger ved muren, for det meste på tørt land, er ett stort  byggeprosjekt. 

En av mange flotte veggmalerier 

Stranda med båter i alle varianter. Noen av båtene er det knapt skroget igjen av . Har nok ligget her lenge.

godt

BT og Sandoval, som eier marinaen. Veldig hyggelig og hjelpsom kar.

Da tar vi farvel med Pier Salvador for denne gang. 

På vei til øya Itaparica. Michelle fra Sveits har også mønstret på idag.

Itaparica sett fra ankringsstedet. Flott øy kun 11 nm fra Salvador

Her ligger det endel båter på anker.

BT passer på at vi får i oss nok næring (;-) Og vi vet å sette pris på den gode maten.

Itaparica ved lavvann. Sandbankene begynner å komme frem.

På vei opp elva Paraguacu traff vi denne farkosten. Det er en gammel frakter og de seiler utrolig godt.

Selv om det er en gammel konstruksjon, er den fremdeles i bruk.

Michelle på dekk etter et skikkelig regnskyll.  Dekket er ennå vått.

Flotte eiendommer langs elva.

Mangrovetrær vokser tett i tett langs elva.

Jeg og Michelle på padletur opp elva Paraguacu.

Garnfisking fra en liten, smal båt - en uthules trestamme. Det er ikke høye båtripa.

Ser man godt etter ser man vannet skvulpe over kanten. 

Båten er veldig smal og de legger den på tvers av strømmen i elva når de drar garnet.

Båtplassene på høyvann 

..... og slik så det ut på lavvann.

På høyvann ligger båtene langs elvebredden, mellom trærne og dupper i vannet. 

På lavvann kan man gå tørrskodd over denne delen av elva.

           

Masta på disse båtene er en trestamme. Ser du godt etter smalner den av og er litt krokete i toppen.

Hest og kjerre brukes til å bringe varer til og fra båtene som kommer til piren.

.... eller som et fremkomstmiddel istedet for bil, sykkel o.a.

Her er det møbler eller flyttelass som skal bringes.

Bybildet i utkanten av Maragojipe.

Vi nærmer oss sentrum

Like fargerikt her som  magne andre steder vi har vært. 

Etter å ha vært på rekognosering kom vi over denne nattklubben/baren på tilbakeveien - like ved piren.

Den har nok sett sine bedre dager, men den er kanskje i drift ennå - vi fikk dessverre ikke med oss nattelivet (;-) Det blir altfor sent for oss pensjonister. 

Oss med elva og ankringsplassen i bakgrunnen.

Lørdag var det liv og rører i byen, da var det nemlig markedsdag, og vi fikk handlet inn masse frukt og grønnsaker. 

Dette er frukten Jaca. Smaker litt som bananer, men er ellers helt ulike i fasong og innmat.

På vei ut den lange piren med matvarene. Mange av byens innbyggere jobber i en fabrikk ved elvemunningen og det går båter istedet for busser til og fra. Det går ikke vei. Piren må være så lang for at båtene skal kunne komme inntil på lavvann.

Tilbake ved øya Itaparica var vi en tur på land og besøkte denne berømte kilden som skal være helsebringende. Mens vi var der kom det busslass med turister som ville drikke eller vaske seg i kildevannet. 

Utsikt utover ankringsplassen. Langt der ute ligger "Linnea".

Strandpromenaden.

Michelle og jeg tok oss en promenade langs stranda. Det var kjempeflott her.

Vi fant også dette flotte veggmaleriet underveis.

Bading etter solnedgang. Mørket kommer fort når sola går ned.

Vannet var varmt og rent, selv om det var så nært en storby.

På IATA Clube do Bahia fikk vi disse to karene til å skrape skjell av båten og sette på anoder.

Vi trengt ikke ta opp båten. De dykket og gjorde en kjempe jobb for R$ 400,-

 Arbeidet er ferdig og BT er kjempe fornøyd. Nå er vi klar til å forlate Salvador og dra sørover.