Tidsperiode; 15.10-23.10.2014
Når man kommer til et nytt land er det alltid papirarbeid som må gjøres. I Uruguay måtte vi ved ankomst først melde på VHF at vi var kommet inn i havna, deretter måtte vi i følgende rekkefølge til Tollmyndighetene (Aduana), Imigrasjon (Migraciones) og til sist Prefektura de Naval (havnemyndighetene). Alle disse kontoren lå like i havna.
Før avreise må man først betale marinaen, som utesteder et notat til Prefektura de Naval, ellers får vi ikke forlate havna. Man må og melde hvor man skal. Vi skulle kun 15 nm til Piriapolis, men vi fikk ikke dra før de hadde sjekket med Prefekturaen i Piriapolis at vi kunne komme dit.
Siden vi skulle på land måtte vi på forhånd reise til Piriapolis og besøke Prefektura de Naval og be om tillatelse til å bli løftet på land. Vel fremme i Piriapolis med båten måtte vi igjen til Prefektura de Naval og melde at vi var kommet dit, og det måtte bekreftes ovenfor Marinaen at det var greit å løfte oss ut av vannet.
Ved avreise måtte vi samme runden som ved ankomst, Tollmyndighetene, Imigrasjon og Prefektura De Naval til slutt etter at vi hadde betalt marinaen og var på vannet igjen. Til sist måtte vi melde på VHF at vi faktisk forlot havna og landet. Det er viktig å holde tunga rett i munnen her (;-))
Christoffer setter straks igang med høytrykkspyling. Best å ta det før det tørker inn.Her ser man godt forskjellen på ren og overgrodd båt.
Den har grodd godt under vannlinjen, selv om vi har fått den renset/skrapt flere ganger underveis.
Det er litt nervepirrende når båten blir løftet på land og ut av sitt naturlige miljø. All slags tanker går gjennom hode; " hva om troppene løsner" og "hva om den velter når krana forlater stedet" osv.
BT er ganske rolig. han er mer interessert i hvordan den er under.Vi hadde noen småskader, slik som denne baktippen av kjølen, som hadde krøller seg. Vi lurte fælt på hvordan det hadde skjedd, men fant ut det måtte ha vært i Portugal hvor vi i var borti noen steiner.
Og det samme her.
Ellers var det en hel liten skjellfarm under båten, til og med på kjølen som er av bly og nokså giftig.
Det så likevel ut som skjellen trivdes der. Alt det hvite er skjell og det grå og brune andre vekster.
Her ser man tydelig skjellene.
Arbeidagjengen igang med å støtte opp Linnea.
For å holde sokkene på plass ble det brukt kiler både oppe og nede.
Bilde 1; Ferdig og står stødig. Bilde 2; Christoffer og Janneke Bjørn Terje bruker "kjøkkenheisen" for å fore oss sultne båtfolk. Pytt i panne med rødvin.
Skal det være - så skal det være. Vi må jo ha det hyggelig mens vi ser på at andre jobber.
"Anna Caroline" endelig på sjøen og Janneke demonstrerer det perfekte lassokastet.
Man kan se hvordan det krøller seg i luft (hvis man ser godt etter). 10 i stilkarakter ;)
Christoffer & Co har gjort en fabelaktig jobb, og BT fikk fikset både kjøl og propell. Alt perfekt.
Denne franske båten ble løftet ut av vannet like før vi var klar. Her snakker vi om seriøs stor skjellfarm.
Båten var nesten fullstendig overgrodd med blåskjell. Skjønner ikke hvordan de har klar å få noe fart gjennom vannet med denne. Den blir nok bra når de er ferdig.
Da sier vi adjø til Uruguay og seiler til Buenos Aires Argentina. Vi regner med det tar 1 døgn. Rio Plata er stor.