Tidsperiode; 27.09 - 23.10.2014
Vi fikk en strålende seilas fra Rio Grande til Punta del Este. Vindstyrke 5 -12 ms fra NØ ga en fin slør. Det gikk fort unna. De siste milene reduserte vi farten for å unngå å komme inn i mørke. Distansen på 258 nm gikk unna på 1 døgn og 16 timer. Ved ankomst ble vi møtt av lekende sjøløver, som det er mange av i området. Punta del Este er en flott marina, men også veldig dyr. Vi var der i lavsesong og betalte 993,- pesos pr døgn ( ca NOK 247,-). I tillegg kom strøm og vann. I høysesong 3 dobles prisen. Uansett hadde vi ikke tenkt å bli her så lenge, men ting forandres underveis. På grunn av ulike arrangement var det dårlig med plass i Yacht Club Argentino og YC Puerto Madero i Buenos Aires. Vi måtte derfor vente før vi satte kurs dit.
Uruguay er et lite land med klemt mellom gigantene Argentina og Brasil. Landet har ca 3,3 mill. innbyggere, og fikk sin uavhengighet i 1828. Før den tid var det Spania og Portugal som sloss om kontrollen i landet. Uavhengigheten var skjør i flere 10-år, med de to kjempene, Argentina i sør og Brasil i nord, som naboer. Etterhvert ble landets uavhengighet anerkjent av nabolandene. I forhold til Brasil og Argentina er Uruguay i dag mer stabilt, og de har bedre styr på bl.a. økonomien. De har god utdannelse og forskjellen mellom rik og fattig er langt mindre her. Det er også et forholdsvis trygt land. Vi så lite gitter foran vinduer og dører, heller ikke sikkerhetsvakter i inngangen på boliger og hoteller, slik som er helt vanlig i de to nabolandene vi har vært i.
Punta del Este, hvor vi lå ca 2 uker, er en av de mest glamorøse feriestedet i Sør Amerika. Det er også den dyreste byen i Uruguay, og veldig populært feriested for argentinerne og brasilianere. Vi reiste rundt og fikk sett litt av landet, bl.a. hovedstaden Montevideo m.m.
Vi har passert grensa til Uruguay og må skifte gjesteflagg. Det brasilske flagget, som vi fikk av Tom Helge er det snart ikke mer igjen av. Det har holdt i 8 måneder.
Endelig fremme i Punta del Este blir vi møtt av sjøløver. Denne karen likte seg på kaikanten like ved.
Punta del Este Marina, som til tross for skyhøye priser, er stappfull i høysesongen når argentinerne og braselianere inntar byen.
Puntas del Estes mest berømt landemerke - kunstverket "La mano" (Hånden) laget av den chilenske skulptøren, Mario Irarrázabal.
Moderne hoteller på rekke og rad og mange flotte strender. Nå er det stilt og rolig, men partyfaktoren er høy i høysesongen.
Da vi var i Montevideo, som er hovedstaden i Uruguay, var det "Dia del Partimonio" og mange steder var åpent for publikum og gratis, som f.eks regjeringsbygget.
... .og Teatre Solis. BT slår av en prat med en av guidene. Kjempeflott teater.
Til og med marinebasen var åpen. De hadde utstilling av skip, våpen, dykkerutstyr og mye annet. Mye var velkjent for Witze og BT som begge har fartstid i marinen.
Dette er maté krus, og maté er en drikke som er typisk for Uruguay. Det er et helt vanlig å se folk på gata med et maté-krus i hånden og termosen under armen. Máte er urter som legges i koppen, deretter fyller man på med varmt vann. Det er vist nokså en bittert i smak.
Merkado del Puerto, det gamle havne markedet som nå er blitt en turistattraksjon. Er man i Montevideo så må man en tur hit. Huset er fullt av barer og grillrestauranter.
Veden brennes til kull som skyves under grillristene.
Før besøkende kommer............neste bildet er noen timer senere, det er fullt av besøkende.
Vi hadde oss noe å drinker i en av de mange barene, før vi fikk servert den nydeligste biffen jeg har smakt på lenge.
På vei til Cerro Pan de Azucar (389 moh.) en fjelltopp like ved Piriapolis. Piriapolis ses i bakgrunnen.
Belønningen på toppen er en fantastisk utsikt i alle retninger. En av fordelene med å være på denne siden av kloden, er at vi nesten alltid kan regne med fint turvær.Piriapolis, også en feriebyen med flotte strende. Ikke fullt så glamorøs som Punta del Este, men en koselig by. Vi trivdes godt der.
Witze fylte år den 17. Oktober og Janneke hadde laget denne spesielle gaven, med hilsen fra mange venner og bekjente fra ulike land. Hver av oss skrev en hilsen på vårt eget språk og med flagg. Vårt bidrag er midt på T-shirten helt nederst.
Det berømte Argentino Hotel, bygd av Francisco Piria som utviklet turismen i Piriapolis i 1930-årene.
Han bygde også et svært slott, Castello de Piria, som i dag er åpent for publikum.
Dansere i tradisjonelle drakter.Litt ulik arkitektur i byen Piriapolis. Her var det mer eneboliger og ikke høyhus som i Punta del Este.
Mens mange tok heisen, som gikk like over veien, syklet vi opp til toppen og utsiktsspunktet."Anna Caroline" er kommet på sjøen igjen og Bjørn Terje og Janneke har inntatt "kjøkkenet" og forbereder middag. De seiler snart til Buenos Aires, mens vi fremdeles står på land.
Vi tok båten på land i Piriapolis for rengjøring og bunnsmøring. Det kommer i egen blogg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar