S/Y Linnea på langtur: Vår tur til Salta i den nordlige regionen av Argentina.

Tidsperiode: 6. - 12. Desember 2014

Fredag 6. desember satt vi oss på flyet til Salta, som er en by i den nordlige regionen av Argentina. Argentina er et stort land og avstandene er store. Vi valgte derfor å ta fly. Turen tok litt over 2 timer og kostet totalt 7500,- pesos (ca. kr 4000,-). I tillegg til flyreiser ble kostnaden for en uke i Salta ca kr 6000,-. Det inkluderer alt fra kost og losji til turer o.a.

Vi hadde på forhånd bestilt losji hos Tomar, som er svigerbror til bekjente i Buenos Aires. Han driver Molles Del Portezuelo, Hostel (B&B), med både leiligheter og rom. Hostelet er koselig og rimelig, og med veldig hyggelig og hjelpsomt vertskap. Vi kan anbefale det på det sterkest. Se internettside; www.mollesdelportezuelo.com.ar. Etter 10 minutter med taxi fra flyplassen ble vi tatt vel i mot. Vi fikk masse nyttig informasjon av Tomar, om hva området hadde å by på. Vi valgte å ta 2 guidede heldagsturer og en hel dag på en ranch for å lære å ri.

Utover det ble det sightseeing i byen, og vi besøkte blandt annet museumet MAAM (Museo de Arqueologia de Alto Montaña). Her fortelles historien om inkakulturens bekledning, mat og ritualer, og man forstår bedre Inkaimperiets betydning i regionen. Det viktigste arkeologiske funnet skjedde i 1999. På toppen av det vulkanske fjellet Llullaillaco, nesten 7000 moh, fant de 3 barn som levde for over 500 år siden. Levningen var meget godt bevart pga kulden og lite oksygen i høyden. De var sannsynligvis ofret til gudene, noe som skjedde nå og da i Inkakulturen. En utrolig historie.

Utsikt fra Hostelet, som hadde eget svømmebasseng hvor man kunne avkjøle seg.

Klokka er 07.00 og vi er klar for en dagstur til Cachi som ligger i Andesfjellene.

Vi er kommet inn i fjellområdet og skal følge dalen oppover. Elva er nesten tørrlagt nå, men når regntiden setter inn er hele dalbunnen man ser her en bred elv. Vi har kjørte gjennom forskjellig landskap. På sletta mellom fjellene er det mye jordbruksland med stor produksjon av tobakk. 80 % av produksjonen eksporteres. Nærmerer fjellene er det store skogsområder. Dalførene er også fruktbare.

Guiden vår, Federico, var veldig dyktig. BT er som vanlig en interessert lytter.

En stopp ved et av de små gårdene langs veien. Her dyrker de grønnsaker, frukt o.a. Legg merke til bilen som ikke er av de nyeste modellene. Vi ser ikke så mange av disse hjemme, men her er de et helt vanlig syn.

En "teknisk" pause som det kalles (for de trengende). Her fikk vi kjøpt forfriskninger og håndlagde suvenirer. Legg merke til det det fargerike maleriet på husveggen.

I disse fjellene, og ikke langt herfra, finner man verdens høyest beliggende vingård på 2923 moh.

Lamaen hører til her, og holdes som husdyr. Jeg holdt et våkent øye med denne karen, for de er kjent for å sende en spyttklyse etter folk.

Utsiktspunkt. Fantastisk flott utsikt over fjellområdet og dalen vi kom opp. Vi steg over 1000 meter på 20 minutt på gruslagte hårnålssvinger. Det resulterte i hodepine for min del (pga høyden). Vi er på ca 3000 moh.

På utkikksplassen selger lokalbefolkningen sine produkter, man kan ta bilder eller ta en ridetur.

Denne alvorlige gutten sto der med lamaen sin og var et søtt fotomotiv.

BT kom i snakk med denne karen som solgte flotte skinnbelter.

Det høyeste punktet på dagens tur; Piedro del Molino, 3457 moh. Det er til og med et kapell her oppe.

Veien opp hit heter "Cuesta del Obispo" og skal være kalt opp etter biskop Cortàzar som overnattet her på tur fra Salta til Cachi i 1622.

Vi er i fjellområdene hvor det er veldig tørt som man kan se. Ikke så mye som vokser her.

Så er vi oppe på punaen. Et tørt slettelanskap mellom fjellene. Denne snorrette veien er laget av inkaene. Den gamle inkaveien ligger under dagens. Den er 11,3 km.

Fjellene inneholder ulike mineraler og det gir et flott fargerikt mønster.

På denne sletta vokser det kjempekaktuser. Det skal være over 5000 av dem her.

Bilde 1; Jeg blir liten sammenlignet med kjempe kaktusene, som kan bli opp til 10 meter.

Bilde 2; Vi var så heldig å få oppleve blomstringen. Kaktusene har nydelige gule blomster.

Vi er i Andesfjellene og det høyeste fjellet er nesten 7000 meter høyt. Det fjellområde man kan se i horisonten på dette bilde er på vel 6300 moh. Om sommeren er det mye uvær der. Det både regner og snør. Det livgivende vannet føres ned i de lavere områder og gjør det mulig å drive med jordbruk der.

Mens jeg sprang rundt og tok bilder, var BT interessert i de tørkede produktene de solgt i disse bodene.

Tørkede produkter i masse farger. Her var det mye godt å velge mellom.

Vi er kommet til Cachi og BT smaker på den regionale vinen, som var meget god.

Typisk byggestil i Chachi.

Inglesia San Jose (1796). En enkel, men fin kirke.

Vi skal tilbringe dagen på en ranch. BT blir gjort klar for ridetur.

Første gang jeg sitter på en hest. BT har prøvd tidligere, men det er lenge siden.

Vi drar ut i flokk og følge.

Vanningspause. Vi har vært ute en stund og trenger en pause.

Hesten min er snill og rolig, og det er kjempe artig.

Tilbake på ranchen til lunch/asado med familien.

Rancheieren Enrique, en av medhjelpere hans og et familiemedlem.

Kaffe under tuntreet.

Etter lunch ble det ennå en tur på hesteryggen. Her er jeg sammen med noen av de andre.

De 2 til venstre er fra England og damen til høyre er fra Holland.

Da er dagen over og vi tar farvel med Enriques og hans stab. Det har vært en kjempekjekt dag, og vi tar gjerne turen igjen om anledningen byr seg. Det skal nevnes at vi dagen etterpå var stiv og støl i muskler vi ikke viste vi hadde. Heldigvis ordnet Tomar og kona med en time massasje for meg. Det gjorde underverk.

Fjellet med de 7 fargene i Polmamarca på vei til Salinas Grande.

Tørre elveleier var det mange av siden det er i tørketiden.

Spesielle fjellformasjoner.

På nært hold ser man hvordan vær og vind har formet de porøse fjellsidene.

I dag skal vi på 4.170 moh. Vi har fått kokablad å tygge på. Det skal hjelpe mot høydesyke.

Kanskje er det noe i det, for denne dagen hadde jeg ingen hodepine i høyden.

Vi er kommet opp på platået på over 4000 meter. I horisonten ser vi litt av Salinas Grande.

Salinas Grande - en enorm saltsjø.

Det er merkelig å ta seg en spasertur på saltsjøen. Det minner mye om islagte vann hjemme, men det er en viss forskjell på temperaturen. I dag er det ca. 30 grader og sola står i senit - det kan man se på skyggen.

Jeg lurte litt på hva dette var. Forklaringen var at de gravde renner som dette for å ta opp saltet.

Illusjon; Her kan man lage litt artige bilder som dette.

Denne strake veien går til Chile. Det er ca 70 km til grensa. Det er mye lastebiltrafikk fra Chile til Paraguay. De må betale en avgift til Argentina for å bruke veien.

Guiden vår Cecilia og Bjørn Terje forran salgsboder på Salinas Grande.

Dyreliv i fjellene.

Polmamarca - en liten by/landsby hvor vi spiste lunch. Dette er et typisk turiststoppested. Det var salgsboder og butikker overalt hvor de solgte produkter fra området.

Butikker på hvert gatehjørne. Jeg fikk kjøpt et par fine vesker.

Alle husene var bygd i samme materiale (mur/sement) og derfor også samme farge som sanden.

Masse fine produkter, men det er ikke plass i båten til så mye mer.

Byen er omringet av fjell.

Fargerike salgsdisker.

Ser man godt etter er det et kors på toppen av fjellet. Sannsynligvis ligger det et gravstedet der. Inkaene trodde på å gravlegge sine døde høyest mulig.