Trinidad og Tobago

Tidsperiode: 12/10-16/12/2015

Seilasen tok 3 døgn fra innseilingsmerket til Surinam River. Flott seilas med vind akten om tvers hele veien. Inn i mellom hadde vi squalls hvor vindstyrken gikk fra 5 ms til 19 ms på bare minutter. 

Vårt første møte med Karibien var Charlotteville på Tobago. Flott, lite og rolig sted med veldig hyggelige folk. Det sies at Tobago er en av de beste stedene for dykking i hele Karibien. 

Her lå vi på anker blandt mange andre båter. For vår del var det uvant siden vi møtte få båter langs kysten av Brasil. Det var deilig å endelig kunne svømme i klart, rent vann. Vi var der en uke, leide oss bil og fikk sett endel av den vakre øya. Leiebilen kostet TT$ 300,- pr dg. Vi hadde mange kajakkturer hvor vi gjorde landhogg på små strende hvor vi kunne snorkle og beundre både store og små fisk i alle regnbuens farger, som lever ved korallrevene. Det var nesten som å svømme rundt i en slik bolle med gullfisk som mange har stående på hylla hjemme ;). Mandag 20/10 satte vi seil mot Trinidad. Vi startet 16.00 og ankom Chaguaramas tidlig neste morgen.

Etter 3 døgn i sjøen ser vi endelig Tobago.

Vårt første møte med fiskebåtene som går for full speed for å fange tunfisk.

"Strandgata" i Charlotteville.

Gatelangs i Charlotteville.

Med dingien i Pirat Bay for å snorkle og bade.

Anita i full fart ut i sjøen for en avkjølende dukkert.

Klar til å snorkle ved korallrevene.

BT prøver å få hull på en kokosnøtt. Minner litt om Tom Hanks i "Cast Away" 

Kajakktur til en av de mange små strendene hvor du bare kan komme med båt.

Pelikanene venter på fiskeavfall fra fiskerne. De er ikke mye redd for folk.

Jeg var ca. 2 meter fra denne karen da jeg tok bilde. Veldig spesiell og morsom fugl.

Utsikt østover. Her er det mange flotte steder å dykke.

En veldig spesiell palme. Ser ut som en stor vifte.

På sør/øst siden av Tobago har man flott utsikt.

Nydelig strender på nordvest siden av øya. Her er det også mange fine steder å dykke.

I nærheten av Store Bay. 

Trær i alle varianter og med rare frukter. Frukten på denne palmen er spiselig.

Frukten på dette flotte treet er også spiselig. Smaker litt som mandel.

Men frukten på dette treet er derimot IKKE spiselig. Hele Mancineel treet er giftig. 

Så giftig at det er satt opp plakat med advarsel. 

Utsikt fra Cambleton fort.

Utsikt fra fortet mot Pirat Bay. Linnea ligger nærmest på dette bildet.

Utsikt mot Charlotteville. Her ligger Linnea ytterst.

Det er flott å ha banantre i "hagen". Det er bare å strekke hånden ut vindu om du blir sulten.

De fleste husene er velholdt og med spreke farger. Her bor Ms. Jones som tok så godt i mot oss i resepsjonen på toll og immigrasjons kontoret.

Andre hus har blitt forlatt og vegetasjonen tar over. 

Selv om dette huset er forlatt er det sjarmerende når eføyen slynger seg opp trappa og opp under taksjegget.

Veien som slynger seg mellom husene er veldig bratt og smal. Det hadde vært umulig å komme opp på norsk vinterføre, men her vet de knapt hvordan is og snø ser ut.

Etter en nattseilas ankom vi Chaguaramas tidlig om morgenen, 21/10. Vi måtte innom både immigrasjon og toll også her, selv om vi er i samme land. Heldigvis gikk det raskt. Det er bare 50 meter mellom kontorene. Det eneste vi måtte betale var TT$ 50,- pr måned i "Crusing permission".  Før dagen var over hadde vi også avtalt å ta båten på land på Power Boat.

23/10 er det klart til å gå på land igjen. Det er 1 år siden sist vi var på land i Uruguay. 

Siden vi er så dyp må en av mannskapet hos Power Boat ned å sjekke at stroppene sitter riktig.

Arbeiderne på Power Boat og BT holder nøye øye med prosedyren.

Det er ikke mer en noen få centimeter klaring, hverken over eller .......

..... eller under båten, men det gikk akkurat.

Snart på plass. Det er ikke mye bunnstoff igjen, men båten er helt ren for groe. Årsaken er at båten har lagt i ferskvann i Surinam i 3 uker. Det tar knekken på det meste som gror i saltvann.

Linnea får en "Extreme makeover". Vi valgte å leie en kontraktør til å slipe bunnen, legge 3 lag primer og nytt bunnstoff. I tillegg fikk vi skroget nedpusset, reparering av småskader og lakkering med AwlGrip.

Småreprasjoner og sparkling er ferdig. Nå gjenstår finpussing.

Klar for lakkering av skrog.

Finpussing før siste strøk med lakk.

Lakkereren med siste hånd på verket. Bakparten fikk 5 strøk med lakk. Det skinner.

Endelig ferdig etter 7 uker på land. Det ble mye venting på kontraktørene (bunn og skrog arbeidet), noe som var ett irritasjonsmoment. Her er det mye å hente på kundebehandling. Tror nesten vi kunne ha gjort jobben raskere selv (bare vi to). Med unntak av lakkering av skroget er vi fullt istand til å gjøre det meste av arbeidet selv. 

Derimot er Power Boat veldig godt organisert og personalet følger opp uten unødig venting. I tillegg er alle de ansatte vi møtte veldig hyggelig. På kontoret ble vi alltid møtt av disse to blide og morsomme damene, Charlene og Simone. De var alltid serviceminded og hadde det meste under kontroll. 

Det ble mange sosiale sammenkomster. Hver torsdag er det felles BBQ. Grillen er fyrt opp og man griller medbrakt. I tillegg har hver båt laget noe til fellesskapet, f.eks. salat, ris, pasta, kake eller annet.

To spreke damer, Nancy fra Nord-Norge og Eva fra Sverige, venter på at "grillmestrene" skal servere godsakene.

Hver fredag er det "Jam-session". Bjørn fra "Carmensita" har spilt på mange bygdefester i sin tid.

Nå har han funnet frem gitaren og jammer med de andre musukalske seilerne. Alt dette foregår i et båtverksted like ved Power Boat. 

Endelig er det lørdag og damene har funnet frem finstasen. Vi møtes på Carmensita for en forfriskning før middag på Wheel House, hvor hai står på menyen. Fra venstre: Peter, Nancy, Eva og Anita.

På Wheel House. Peter, Eva og BT har det fortreffelig.

Bjørn og Nancy koser seg og slapper av etter ennå en hard arbeidsuke.

Lasse og Anita stortrives også. Lasse er norsk, men bor i Surinam med sin kone og sønn. 

Jamie er venn og kollega av Lasse. Han har en hårmanke som mange kan misunne ham. Vi fant ut han ikke trengte skjerf i vinternorge, siden han hadde "medbrakt".

Vi hadde det utrolig kjekt og traff masse hyggelige folk fra både nært og fjernt.

Anita spleiser tau. Det lærte hun fra en video på Youtube. 

Det er utrolig hva man finner av informasjon på nettet.

Jean fra "Superb Sail and Canvas Works" laget ny sprayhood, bimini og puter i cockpiten. Superb Sail er en familiebedrift, hvor både mann, kone og barn jobber. Vi var kjempe fornøyd med jobben de gjorde. 

På verkstedet til Superb Sail. 

Selv lille Charles var med på "jobb". Han er like gammel som vårt barnebarn Henry og like glad i biler. Han kunne ikke få nok, og vi måtte absolutt få med oss bilde av den fine røde bilen hans :-)

Ombord på "Atla" hos Peter og Eva dagen før de forlater Trinidad. De har en flott 65 fot seilbåt. 

Håper vi møtes igjen.

Eva er veldig kreativ og BT fikk en flott tegning/maleri av "Linnea", som hun laget til fødselsdags presang.

Her er Nancy og Bjørn i full jobbing med å sette opp ennå en planke på "Carmensita". De har tatt på seg en kjempejobb. De har/skal skifte nesten alle spant på båten og alle planker i skroget pluss mye, mye mer. Man kan ikke annet enn å bli imponert over det de gjør. På bilde til høyre står Nancy og lager treplugger, for det brukes ikke spiker i plankene, men ordentlige treplugger. Til nå har hun laget ca 1500 plugger og er nesten halvveis. Vi fant ut at det alt i alt trengtes ca 3500 plugger.

Vi hjalp til det lille vi kunne med å "låne" ut ett par ekstra hender den tiden vi var der. Her hjelper BT han Bjørn med å sette opp en ny planke i skutesiden. Da trengs det både skrutvinner, jekk, brekkjern og slegge. Treverket er for det mest mahogny som er levert av et lokalt sag- og høvleri.

Den lange kassen til venstre er steameren som Bjørn har laget. Plankene må steames i ca 2 timer så de er lett å bøye på plass. Som man ser her er det god krumning i skutesiden. 

Alle mann i arbeid. Planke etter planke kommer på plass. 

Nancy i fullt firsprang for å hente verktøy som trengs.

Det er helg igjen og søndagsturen går til "Fantasy Island". Vi skal besøk Ole som har byttet ut båten med et hus. Han møtte kjærligheten på Trinidad og da kan man fort bli landkrabbe igjen.

Med speedbåt ut på bølgene blå. Her gikk det unna på vei til øya.

Ole tar i mot oss på Fantasy Island.

BT kommer i snakk med en gjeng som er på helgebesøk til øya.

Vi hadde en flott dag hos Ole, og han disket opp med kjempegod middag.

Her syes nye gardiner til Carmensita. Anita og Nancy var i Port of Spain hvor det var butikker med et utrolig stort utvalg i all slags stoffer. Gardinstoff ble kjøp og i løpet av 6 dager var 34 nye gardiner pluss duk og puter sydd. Symaskinen gikk nesten varm. 

Bjørn og Bjørn på "terassen" på "Carmensita" 

Oss to;-)

Det var ikke bare jobbing. Nancy inviterte til 3 års jubileum (3 år siden hun og Bjørn møttes). Det ble både middag, kvæfjordkake (verdens beste) fløtekake og ostekake. 

Turtelduene som har 3 års jubileum.

Nesten hele selskapet samlet. F.v: Angelica,Lasse, Grete, Ole, Bjørn, Nancy, Knut, BT og helt til høyre litt i bakgrunnen titter Gjermund frem. 

Jamie liker norsk Linje Akevit. 

Gjermund, BT og Jamie med kjæresten.

Anita og Lasse 

Helga før vi forlot Power Boat inviterte vi på norsk klippfisk/bacalao. Der gikk siste pakken med medbrakt fisk. 

14/12 Klar for sjøsetting

Det var vemodig å si farvel igjen, mest til Nancy og Bjørn som vi har vært så mye sammen med. Heldigvis skal vi treffes igjen om ikke alt for lenge. 

Onsdag den 16. desember satte vi seil mot Prickly Bay på Grenada. Seilasen på 82 nm tok 11 timer. Vi måtte bremse farten det siste stykke for ikke å komme inn i mørke. 

På Grenada får vi masse besøk fra Norge. Det gleder vi oss til.