Til fjells; Nasjonalparken Chapada Diamantina, Lençios

Endelig er vi på vei til fjells igjen. Tidlig morgen 6/3, kl. 06.00 sto vi klar. Vi tok taxi til bussen som gikk kl. 07.30..... trodde vi. Heldigvis er vi alltid ute i god tid, og det kom godt med denne gangen, for bussen gikk kl 07.00 - vi rakk det akkurat. 7 timer på buss og vi var i Lençios, en hyggelig liten by i utkanten av nasjonalparken. Vi fant fort Pousada Corona de Pedra som vi hadde lest om på en blog. Pousadaen er drevet av Florestano og hans kone Thalita som begge snakker godt engelsk - noe som er en stor fordel når vi er heller dårlig i portugisisk. Dette er en kjempekoselig pousada i en hjemlig atmosfære. Store gode dobbeltrom med bad, tv, kjøleskap og ikke minst aircondition. Frokosten som er inkludert i en døgnpris på R$ 144,- pr rom, har en rik variasjon av lokale, hjemmelagede retter - litt for enhver smak. Etter å ha kikket oss rundt bestemte vi oss for en rolig start med en spasertur på 2 timer t/r med innlagt bading underveis. Vi måtte sjekke kondisen etter så lenge i båt (;-). Vår guide på turen var Antonio, en hjelpsom og positiv kar, som tok oss med til Ribeirão do Meio. En elv med fossefall og badekulp. Ved elva traff vi Michelle fra Sveits. Hun er en kjekk ung dame som blandt annet er interessert i språk. Hun er her for å lære seg portugisisk, noe hun etter bare få uker behersker veldig bra. Michelle bor i Salvador så vi inviterte henne like godt med på en liten seiltur når vi kom tilbake.  Alt fungerte fint på vår testtur så dagen etter ble det en heldagstur som vår vert Florestano ordnet for oss. Vi var med i en gruppe på 7 med guiden Pablo, som både var kunnskapsrik og snakket utmerket engelsk. Vi måtte kjøre bil et par timer før fjellturen startet. Før vi rakk å si så mye mer en "good morning" i det vi steg inn i bilen, kom det fra baksete "dere er jo norske - så gøy". Det var Maddiken som hadde tatt seg et friår fra studiene og reiste rundt i Sør-Amerika. Det er alltid kjekt å treffe andre nordmenn på reise. Turen gikk til fossefallet Fumaça - med storslått natur underveis. Her er det uendelig store områder og utsikten er upåklagelig. Da vi kom til fossen så vi rett ned i en dyp canyon og bak der igjen strakte landet seg lengre en vi kunne se. Med oss på turen hadde vi fått en deilig lunch fra Thalita - fruen på pousadaen. Lunchen var pakket inn i forseggjorte lunchvesker sydd i stoff og med tøyserviett/-duk, veldig koselig. Det var mye god mat med juice og vann. Siden vi holdt så god fart underveis rakk vi et forfriskende bad i en elv og dusj i fossen på returen før mørket kom. På pousadaen traff vi to veldig hyggelige unge menn som reise sammen, David fra Tyskland og  Marcello fra Brasil. Siden vi hadde vært i Ribeirão do Meio tidligere kunne vi veien og de slo følge med oss dit, den siste dagen, før de reiste videre. Vi blir kjent med mange hyggelige mennesker underveis og det blir oftes utvekslet kontaktinformasjon. Noen vil vi komme til å holde kontakt med og kanskje treffe igjen ved en senere anledning, andre ikke. Slik er det. Etter 4 dager til fjells returnerte vi til hjemmet vårt "Linnea". Det er alltid godt å komme hjem etter å ha vært på tur. 

Pousada Corona de Pedra - veldig koselig.

Restauranten er veldig fargerik og med god atmosfære. BT har fått seg hjemmelaget hamburger.

Vertskapet Florestano og Thalita. Florestano er opprinnelig italiensk.

Like utenfor pousadaen er det en liten park. BT er klar for tur.

Så her sitter vi og venter på guiden vår, Antonio.

Her er det så frodig at det gror til og med på telefonlinjene (;-)

Turen går gjennom en frodig skogsområder, og vi passerte denne lille bekken.

Termittene har laget seg bolig på en trestammen - det har vi sett mye av underveis hit.

De flittige maurene frakter ferske grønne blad til tua si. Artig å se de komme togende.

Flott rasteplass underveis. Her får man kjøpt iskalde forfriskninger, frukt o.a.

Her oppe fant man masse diamanter i elvene for mange, mange år siden - på 1800 tallet.  Mange reiste opp hit for å lete etter diamanter. Byen Lençois (lakenbyen) har fått navnet sitt pga alle teltene som diamantgraverne slo opp. De så ut som laken der de blafret i vinden. Man kan ennå finne diamanter her, slik som denne jeg holder i hånden, om man ser godt etter.

Guiden Antonio viser vei.

Vi er kommet til Ribeirão do Meio og Anita prøver den naturlige vannsklien. Her går der unna.

Antonio viser oss hvor elva kommer fra.

 BT og Antonio 

Her vasker noen klær i elva ennå. Ikke alle har fått vaskemaskin ennå. 

Det er ikke lenger en ca 10 år siden den første vaskemaskiner kom til byen ifølge guiden.

I mange gater i byen må man holde på den gamle stilen. Det er ikke lov å endre på utseende - kun vedlikeholde - etter hva vi forsto.

Koselige trange, ksteinlagte gater. Husene er fargerike som mange andre steder.

Klatreplantene slynger seg opp etter veggene og pynter opp i gatebildet.

Dag 2: På vei til Fumaça hadde vi en liten stopp i denne lille byen - Palmeiras.

Endelig er kjøreturen over og vi er kommet til det lille stedet Vista Geral.

Herfra fortsetter vi til fots - det skal bli deilig å strekke på beina.

Jaca - en kjempegod frukt. Smaken minner om banan. 

Vi går forbi koselige kafeer. Kanskje går vi innom på tilbaketuren for å få iskalde forfriskninger.

Flotte veggmalerier som viser at det ble brukt hester til å frakte varer over fjellet.

         

Det går oppover de første 45 minuttene på godt oppgått sti.

Kjempeflott utsikt til, for oss, uvanlige fjellformasjoner.

Pause i skyggen.

Det går litt vann på turen oppover.

Fantastisk flott utsikt over dalen vi kom fra.

Etter 45 minutter flater stien ut, og her passerer vi steingarder som kan minne om de på Jæren.

Maddiken og BT med resten av gjengen like bak.

Vi passerer et våtområde. Her må man ofte av med skoene og vasse når vannstanden er større.

Utrolig mange flotte planter å se.

Soppen på dette treet er et tegn på at det er et sunt miljø for plantene.

Bilde 1; Nydelig blomst.     Bilde 2; Elva som på kanten ender ut i fossen Fumaça .

Vi krysser elva for å komme over fossen.

Legg merke til det brune vannet. Det er ikke skittent, men har fått fargen pga stoffet tannin som finnes i jordsmonnet. Samme stoff finnes i rødvin. Vannet kan faktisk drikkes. 

På platået over fossen har man en fantastisk utsikt.

BT som fotograf for Maddiken som sitter og dingler med beina utenfor kanten hvor det er et stup på 400 meter.

Mens Pedro (bilde t.v) tør helt på kanten av denne utstikkende blokka og kikke ned i avgrunnen, 

aker jeg meg forsiktig fremover. 1/2 meter fra kanten sier det stopp. Hit men ikke lenger. Tenk om blokka løsner !!!!! Den heller faktisk litt nedover om man ser godt etter - litt skummelt.

Fikk likevell tatt en titt over kanten, det var ett fritt fall på 400 meter. 

Vannmengden i fossen var ikke så stor, men det vannet som var hadde ett fritt fall på 380 meter.

Landet bak høydedraget på den andre sien av den dype kløfta strekker seg så langt man kan se og enda lenger. Det er nemlig ikke havet du ser i horisonten det er landområder.

Her selges det brus, øl og andre forfriskninger. Litt av en jobb han har for å bære dette opp hit. 

Håper han tar seg godt betalt for slitet.

Sé den utrolige utsikten ut i uendeligheten. Utrolige landområder.

Her ser vi Fumaça fossen. Ikke så mye vannføring nå, men flott likevel. Nesten som et brudeslør.

Jeg skuer ned i den store kløften som er 600 meter dyp.

BT nøyer seg med å se det hele fra oven. 

På vei tilbake - fantastisk natur.

Endelig nede og vi kan avkjøle oss med en kald øl - den smakte godt.

Siden vi hadde tatt turen så raskt fikk vi tid til et besøk til fossen Riachinho i Rio Negro.

Jeg sitter ned i vannet (t.h). Har nettopp vært oppe i fossen og tatt meg en forfriskende dusj.

BT sitter og nyter synet av det flotte fossefallet. 

Folk har funnet seg plasser nedover i elva som glitrer i solsteken.

Vakkert 

 

Tredje dagen tar vi igjen turen gjennom skogen på velgåtte stier til til Ribeirão do Meio 

              

Frodigheten strekker seg bokstavlig talt til himmels. Her vokser slyngplantene på telefonlinjene.

Vi traff David og Marcello på pousadaen og vi slo følge til badeplassen. 

Også her er det salgsboder hvor der selges et eller annet leskende,  helst iskaldt.

Både katta....

 ...og hunden har funnet ut at det er best å ha siesta i skyggen når det er på det varmeste - smart.

Like ved elva som renner gjennom Lençios fant jeg dette flotte motivet.

 Siste dagen før bussen går kl. 13:15 er vi på en liten gatevandring i idylliske Lençois

Det er så utrolig flott i de stille gatene hvor fargenebruken er fantastisk. En fryd for øyet.

Vi fant oss en liten kafé hvor alt som ble servert var friskt og naturlig.

Etterhvert måtte vi si farvel til Chapada Diamantas for denne gang. Kanskje kommer vi igjen.

Nå venter 7 timers busstur tilbake til Salvador.

Seilas Fernando de Noronha til Salvador mm.

Den 19/2, kl. 17.30 letta vi anker for seilas til fastland. Målet var Salvador med en avstikker til Jacare. Fin seilas i SØ-pasaten. Vi ankom innseilingen til Ria Paraiba kl. 03.00, og turen derfra og opp elva tok 3 timer. Noen av lykte på innseilingen var uten lys og plassert litt annerleders enn kartet viste, så vi gikk inn meget forsiktig. Det gikk sent, spesielt det siste stykke uten andre lykter enn månelyset, og vi måtte navigere forsiktig for ikke å gå på sandbanker i elva. Vi la oss først på anker, deretter i Marina Jacare Village - en kjekk marina med veldig hyggelige og hjelpsomme folk. De ordnet med plass til oss på Pier Salvador. Det var utrolig deilig å endelig ligge helt i ro. Etter å ha vært ombord siden 15/1 forlot Sarah oss her og dro videre på eventyr i Sør- Amerika (http://falkeidmedia.wordpress.com)

Flasken med sprudlevann som Mons sendte med oss, med instruks "skal ikke åpnes før Brasil", ble åpnet og vi kunne skåle for at vi var kommet trygt frem til Brasil (fastland). I Jacare ble det rengjøring av båt, både innvendig og utvendig. Heldigvis fikk vi levert 22 kg klæsvasken fra oss, og fikk det tilbake vasket og tørket - deilig. Her fikk vi også påfyll av vann og diesel. Jacare er et lite sted langs elva Paraiba - halvøya mellom elva Paraiba og Atlanterhavet er byen og kommunen Cabedelo. Nærmeste storby er JoÃo Pessoa. Jeg og Monica tok oss en sightseeing på bysyklene. Sykkelturen gikk gjennom et litt shabby byområde før vi kom ut på den store stranda ut mot Atlanteren. Vi tok strandveien inn til sentrum av byen. Det var karneval stemning overalt. Siste kvelden før avreise fikk vi med oss den store turistattraksjon i Jacare - en saksofonist med kunstnernavnet Jurandy, sto ute på en båt i elva hver dag ved solnedgang og spilte Bolero - vakkert. Dette har han gjort i de siste 10 år og er kjent over hele Brasil.

Vi forlot Jacare 24/2 med kurs for Salvador og karneval. Det ble kryss og slør seilas.  Ganske så heftig den siste natta med vind opp i 13 ms på kryss. Turen tok oss nøyaktig 3 døgn. Vi la oss på anker kl. 12.00 for å vente på høyvann så vi kunne gå inn i Marina Pier Salvador. Vel inne i marinaen fikk vi utrolig god hjelp av Sandoval. Han ordnet også med at vi fikk fantastisk hjelp av Ramon til innsjekking på de ulike kontorer. Vi hadde nesten ikke klart oss uten. Det var litt av en papirmølle, og tre kontorer måtte besøkes. 

Da vi endelig kunne slappe av var det tid for karneval. Jeg, Monica og BT gjorde oss klar til fest. Vi dro til bydelen Pelourinho, gamlebyen. Det var en fantastisk opplevelse i farger, musikk, dans og feststemte brasilianere. Alle gode ting må ta en ende. Dagen etter, søndag 2/3, var 4 uker ferie for Monica over og hun måtte reise fra oss. Hjemme ventet nyfødt tantebarn og jobb. Vi ønsker Monica god tur hjem og velkommen tilbake til "Linnea" når anledningen byr seg.  Det har vært utrolig kjekt å ha besøk, men det var også deilig å endelig være alene. Nå ble det tid til gjøremål vi hadde utsatt, slik som reparasjoner, vedlikehold, blogging osv.  

BT viser på kartet at nå er vi kommet til Brasil og gjør klar flaska Mons har sendt med fra Norge.

Her går korken med ett lite smell.

Skål for en super flott Atlanterhavskryssing.

Marina Jacare Village - vi ligger ytterst på piren.

De fargerike elvebåtene som brukes til fiske ligger tett i tett langs elvebredden.

Det er så varmt at selv bilen må ha skygge (;-)

 Endelig fant vi frem til stranda, etter å ha syklet gjennom litt shabby område.

Utsikt mot byens sentrum med alle høyhusene.

Utsikt nordover; Strandkafeen 

Utsikt sørover mot bykjernen. Kjempe flott og lang sandstrand.

Sanden er så hard at det er fint å sykle på stranda.

Stranda strekker seg langt nordover.

Selgere med slike vogner var det mange av overalt.

Siste kvelden i Jacare gikk vi for å se den store turistattraksjon. 

Ut i elva i en båt sto denne mannen, Jurandy, og spilte Bolero på saksofon - vakkert. 

Som man ser på bildet var han meget populær. Alle ville ha et bilde av seg og ham.

Meget flink saksofonist som er kjent over hele Brasil

Vi skal ha oss noe mat ute i kveld - kokken har fri. 

På vei medstrøms ned Rio Paraiba

Monica nyter den flotte solnedgangen 

Salvador rett forut.

På vei innover i Salvadorbukta sitter Monica på baugen og gleder seg over den fine innseilingen.

 

Salvador sentrum

Her bor man i høyden

Det lå tre båter fra Odfjell på anker i bukta. Tror nesten det opprinnelig er et norsk rederi.

Utsikt fra heisen som går opp til bydelen Pelourinho

Heisen som går fra Comercio til de øvre deler av byen - Pelourinho

Klar for karneval. Til om med politiet er på plass i hopetall. Har aldri sett så mye politi på en plass før.

De var veldig interessert i om hva vi syntes om politivaktene. Vi syntes selvfølgelig det var kjempe flott.

Store trucker med enorme musikkanlegget. Artistene sto på toppen.

De tre musketerer ??? , men her var det 4 og viss jeg snur meg er det flere hundre. 

Her danses det i gatene etter fengende rytmer

Det er fargerike, flotte kostymer.

Dette var ei sprudlende dame.

Monica sammen med en engasjert kar - han sto for en alternativ feiring - med Jesus i sentrum.

Glimt fra karnevalet. Fargerike kostymer og flott dansing.

Det var litt av et hodeplagg (;-)

Disse damene kunne danse.

Flotte trommiser 

En av musketerer la sin elsk på Monica, og det er ikke rart - så flott som hun er.

Her er det selgere overalt. Denne blide karen solgte småsnop, røyk og lightere.

Stranda like ved Marina Pier Salvador i Ribeira-området. Her ligger de fleste båter på bøye.

De fleste båter har ett eller annet arrangement for solavskjerming.

BT har kjøpt seg avkjølende kokosmelk som drikkes rett fra kokosnøtten. Selgeren står t.h.

Vi har vært på innkjøp av ny vifte til båten. Det var nesten så vi ikke skulle få kjøpt den fordi vi måtte ha pass med oss ved kjøp!!!!! Heldigvis hjalp en hyggelig betjening oss slik at vi fikk vifta med oss likevel.

Torsdag skal vi til fjells å strekke på beina. Gleder oss masse.