Seilas Fernando de Noronha til Salvador mm.

Den 19/2, kl. 17.30 letta vi anker for seilas til fastland. Målet var Salvador med en avstikker til Jacare. Fin seilas i SØ-pasaten. Vi ankom innseilingen til Ria Paraiba kl. 03.00, og turen derfra og opp elva tok 3 timer. Noen av lykte på innseilingen var uten lys og plassert litt annerleders enn kartet viste, så vi gikk inn meget forsiktig. Det gikk sent, spesielt det siste stykke uten andre lykter enn månelyset, og vi måtte navigere forsiktig for ikke å gå på sandbanker i elva. Vi la oss først på anker, deretter i Marina Jacare Village - en kjekk marina med veldig hyggelige og hjelpsomme folk. De ordnet med plass til oss på Pier Salvador. Det var utrolig deilig å endelig ligge helt i ro. Etter å ha vært ombord siden 15/1 forlot Sarah oss her og dro videre på eventyr i Sør- Amerika (http://falkeidmedia.wordpress.com)

Flasken med sprudlevann som Mons sendte med oss, med instruks "skal ikke åpnes før Brasil", ble åpnet og vi kunne skåle for at vi var kommet trygt frem til Brasil (fastland). I Jacare ble det rengjøring av båt, både innvendig og utvendig. Heldigvis fikk vi levert 22 kg klæsvasken fra oss, og fikk det tilbake vasket og tørket - deilig. Her fikk vi også påfyll av vann og diesel. Jacare er et lite sted langs elva Paraiba - halvøya mellom elva Paraiba og Atlanterhavet er byen og kommunen Cabedelo. Nærmeste storby er JoÃo Pessoa. Jeg og Monica tok oss en sightseeing på bysyklene. Sykkelturen gikk gjennom et litt shabby byområde før vi kom ut på den store stranda ut mot Atlanteren. Vi tok strandveien inn til sentrum av byen. Det var karneval stemning overalt. Siste kvelden før avreise fikk vi med oss den store turistattraksjon i Jacare - en saksofonist med kunstnernavnet Jurandy, sto ute på en båt i elva hver dag ved solnedgang og spilte Bolero - vakkert. Dette har han gjort i de siste 10 år og er kjent over hele Brasil.

Vi forlot Jacare 24/2 med kurs for Salvador og karneval. Det ble kryss og slør seilas.  Ganske så heftig den siste natta med vind opp i 13 ms på kryss. Turen tok oss nøyaktig 3 døgn. Vi la oss på anker kl. 12.00 for å vente på høyvann så vi kunne gå inn i Marina Pier Salvador. Vel inne i marinaen fikk vi utrolig god hjelp av Sandoval. Han ordnet også med at vi fikk fantastisk hjelp av Ramon til innsjekking på de ulike kontorer. Vi hadde nesten ikke klart oss uten. Det var litt av en papirmølle, og tre kontorer måtte besøkes. 

Da vi endelig kunne slappe av var det tid for karneval. Jeg, Monica og BT gjorde oss klar til fest. Vi dro til bydelen Pelourinho, gamlebyen. Det var en fantastisk opplevelse i farger, musikk, dans og feststemte brasilianere. Alle gode ting må ta en ende. Dagen etter, søndag 2/3, var 4 uker ferie for Monica over og hun måtte reise fra oss. Hjemme ventet nyfødt tantebarn og jobb. Vi ønsker Monica god tur hjem og velkommen tilbake til "Linnea" når anledningen byr seg.  Det har vært utrolig kjekt å ha besøk, men det var også deilig å endelig være alene. Nå ble det tid til gjøremål vi hadde utsatt, slik som reparasjoner, vedlikehold, blogging osv.  

BT viser på kartet at nå er vi kommet til Brasil og gjør klar flaska Mons har sendt med fra Norge.

Her går korken med ett lite smell.

Skål for en super flott Atlanterhavskryssing.

Marina Jacare Village - vi ligger ytterst på piren.

De fargerike elvebåtene som brukes til fiske ligger tett i tett langs elvebredden.

Det er så varmt at selv bilen må ha skygge (;-)

 Endelig fant vi frem til stranda, etter å ha syklet gjennom litt shabby område.

Utsikt mot byens sentrum med alle høyhusene.

Utsikt nordover; Strandkafeen 

Utsikt sørover mot bykjernen. Kjempe flott og lang sandstrand.

Sanden er så hard at det er fint å sykle på stranda.

Stranda strekker seg langt nordover.

Selgere med slike vogner var det mange av overalt.

Siste kvelden i Jacare gikk vi for å se den store turistattraksjon. 

Ut i elva i en båt sto denne mannen, Jurandy, og spilte Bolero på saksofon - vakkert. 

Som man ser på bildet var han meget populær. Alle ville ha et bilde av seg og ham.

Meget flink saksofonist som er kjent over hele Brasil

Vi skal ha oss noe mat ute i kveld - kokken har fri. 

På vei medstrøms ned Rio Paraiba

Monica nyter den flotte solnedgangen 

Salvador rett forut.

På vei innover i Salvadorbukta sitter Monica på baugen og gleder seg over den fine innseilingen.

 

Salvador sentrum

Her bor man i høyden

Det lå tre båter fra Odfjell på anker i bukta. Tror nesten det opprinnelig er et norsk rederi.

Utsikt fra heisen som går opp til bydelen Pelourinho

Heisen som går fra Comercio til de øvre deler av byen - Pelourinho

Klar for karneval. Til om med politiet er på plass i hopetall. Har aldri sett så mye politi på en plass før.

De var veldig interessert i om hva vi syntes om politivaktene. Vi syntes selvfølgelig det var kjempe flott.

Store trucker med enorme musikkanlegget. Artistene sto på toppen.

De tre musketerer ??? , men her var det 4 og viss jeg snur meg er det flere hundre. 

Her danses det i gatene etter fengende rytmer

Det er fargerike, flotte kostymer.

Dette var ei sprudlende dame.

Monica sammen med en engasjert kar - han sto for en alternativ feiring - med Jesus i sentrum.

Glimt fra karnevalet. Fargerike kostymer og flott dansing.

Det var litt av et hodeplagg (;-)

Disse damene kunne danse.

Flotte trommiser 

En av musketerer la sin elsk på Monica, og det er ikke rart - så flott som hun er.

Her er det selgere overalt. Denne blide karen solgte småsnop, røyk og lightere.

Stranda like ved Marina Pier Salvador i Ribeira-området. Her ligger de fleste båter på bøye.

De fleste båter har ett eller annet arrangement for solavskjerming.

BT har kjøpt seg avkjølende kokosmelk som drikkes rett fra kokosnøtten. Selgeren står t.h.

Vi har vært på innkjøp av ny vifte til båten. Det var nesten så vi ikke skulle få kjøpt den fordi vi måtte ha pass med oss ved kjøp!!!!! Heldigvis hjalp en hyggelig betjening oss slik at vi fikk vifta med oss likevel.

Torsdag skal vi til fjells å strekke på beina. Gleder oss masse.