Atlanterhavkryssing - Kapp Verde til Fernando de Noronha, Brasil; 9/2- 18/2

Før avgang fra Fogo hadde vi avtalt med Geir Ove (vår private "metrolog") at han skulle oppdatere oss med værmelding en gang i døgnet på sattelittelefonen, slik han også har gjort tidligere. En stor fordel med Geir Ove, som selv er seiler, er at han vet hva værinformasjon som er viktig for en seilbåt. Selv om vi seiler i et rolig farvann er det likevell betryggende å ha ferske værmeldinger. Takk til deg Geir Ove for utmerket værservice (;-). Familie og venner syntes også det var kjempeflott at det ble lagt ut info på vår tidslinjen på Facebook. 

Her er Geir Ove ombord på sin egen båt. 

Avgang fra Fogo 9/2 kl. 19.00 - neste stopp den brasilianske øya Fernando de Noronha - 1220 nm som vi gjorde på 8,5 døgn. De første 17 timene var det mye urolige sjø og vind helt til vi kom klar av påvirkning fra øyene Fogo og Brava. Etterhvert stabilisere det seg på NØ 7-10 ms. Vi hadde NØ dreiende østlig dess lenger syd vi kom og varierende vind fra 5-10 ms. Vi etablerte ett vaktsystem på 3 timers vakter som fungerte fint. Selv om vi har solcellepaneler ble motoren brukt til lading ca 2-3 timer pr døgn. Dagene gikk sin vante gang, men den 4. dagen fikk vi noen ulyd i motor/propellaksling. Monica jumpete frivillig ut i atlanterhavsdønninger på 4 meters høyde og tok en titt. Heldigvis så alt ok ut. Det største problemet var å komme seg opp i båten etterpå. Vi fant ut at nødstigen vår var ubrukelig. Det er kùn fast leider som fungerer. Endelig, den 5 dagen fikk vi det etterlengtede skybruddet (squall). Yr av forventning så vi "regnveggen" komme - og som det regnet - det styrtet ned. Det ble både båtvask og dusjing på dekk. Endelig ble vi kvitt sanden fra Boavista. Vi fikk også såvidt prøvet vannsamleren vår, som så bra ut. Regnet stoppet før vi fikk prøvd den skikkelig. Vi passerte stillebelte en natt og det ble mange timer med motor før vi igjen fikk nok vind til gennakeren. Vi tok oss også tid til en stopp for bading midt i Atlanteren hvor det er 5000 meter dypt. Ingen fare for grunnstøting iallefall. Det eneste vi var redd for der ute var "portugisiske krigsskip". Det er maneter som er veldig giftige så vi holdt god utkikk mens vi badet. Første gang jeg så den trodde jeg det var en rosa plastpose, og syntes det var litt rart så langt til havs. Det er kun "posen" som er synlig over vann. Kanskje ikke så rart når den ser sånn ut; 

Denne karen er meget giftig. Trådene kan bli opp til 10 meter lange.

Under en super dag med gennakerseiling hørte vi plutselig en lyd vi ikke liker - noe revnet. Før vi viste ordet av det var genakkeren revnet i både forlik og akterlik og vi fikk litt av en jobb å få seilet opp av havet. Vi måtte unngå at noen av tauene eller selve seilduken kom under båten eller festet seg i kjølen eller propellen. Et fantastisk crew jobbet iherdig, alt ble reddet og vi kunne seile videre, men uten gennakeren. Vi var selvfølgelig helt "utkjørt" etter så mye jobbing - er ikke vant til det her ute i havet (;-)

En av dagene gikk med til photoshoot på dekk - hvor vi alle var modeller. Det ble masse flotte bilder. Den 16/2 kl. 18.20 passerte vi ekvator, og det ble markert og feiret slik det skal. Kong Neptun kom på besøk og sprudlevann kom frem.  Vinden dreide etterhvert så østlig at vi fikk halvvind og kryss. Biminien måtte derfor ned slik at vi fikk opp storseilet. Vi fikk noen deilige regnskyll den siste dagen vår i havet - forfriskende når sola står på hele dagen og temperaturen er godt over 30 grader i skyggen. Den 18/2 - kl. 07.00 - ankom vi Fernando de Noronha. Vi ankret på den eneste mulige stedet, den  nordvestlige siden. Damene dro på land for å sjekke inn og for å ta ut penger i lokal valuta (R$=Reais). Det ble en busstur til flyplassen hvor de eneste minibanker var. Deretter var det innsjekk av båt hos Marineplitiet og passkontroll hos det Federale politiet (immigrasjon) som heldigvis hadde kontor sammen, og de snakket engelsk. Her fikk vi 90 dagers visa som vi kan få forlenget med 90 dager, men så må vi ut av landet for resten av en periode på 1 år. Nesten samme prosedyre da vi skulle forlate øya. Øya er en nasjonalpark og det var veldig dyrt å oppholde seg der. Vi betalt for båt og 4 personer i 2 døgn, R$ 575,- (kr 1500,-) Planen var å bli på øya i 4 dager, men pga av store atlanterhavsdønninger som kom rullende inn fra nord, ble det veldig ubehagelig å ligge på anker. Vi bestemte oss derfor for å forlate øya og sette kurs for fastlandet - ca. 240 nm. Til tross for det korte oppholdet fikk vi sett endel. Øya er frodig og med koselig små landsbyer spredt utover. Det er en del turister, men det er en begrensning på hvor mange som kan være der på samme tid. Det er mange flotte strender og det er et flott sted for bølgesurfing og dykking da det fins mange vrak rundt kysten. 

Litt urolig sjø og bølgemønster de første timene, men ikke værre en at Monica kan studere "Piloten" for Fernando de Noronha uten å bli sjøsjuk (;-).

Brødbaking med melblanding fra Norge. Alle gleder seg til nystekt brød.

Resultatet ble kjempebra og smakte fortreffelig.

Vi seilte gjennom et gedigent tangområde på flere sjømil.

Arbeid på dekk.

Pause etter at Monica har vært i sjøen og sjekket aksling/propell. Alle ble innvilget en liten ølboks.

Så var det i arbeid igjen. Seilene skal opp igjen etter stoppen på 2 timer. Hiv-o-hoi.

En squall har innhentet oss (minilavtrykk som varer i ca 30 minuttet). Det styrtregnet.

Det var etterlengtet i varmen og vi fikk både avkjøling og dusj.

Bilde 1) Stadige vindskift under regnværet gjorde at vi måtte avbryte dusjingen for å justere seil.

Bilde 2) Så skinner sola igjen.

Sånn så tracken vår ut etter den lille stoppet vi hadde og etter regnværet. Litt sikksakk seiling.

Bading i Atlanterhavet. Her er det 5000 meters dyp. 

Resultat av vår lek med kamera en dag vi hadde god tid (;-)

Det ble noen flotte bilder.

Resultat etter photoshoot ombord på "Linnea"

Heising av genakkeren etter badestoppen.

Det er like før vi krysser ekvator og her planlegger BT og Monica sine fantestreker. 

Jeg og Sarah er ikke helt intetanende - vi hadde våre mistanker - at ett eller annet er på gang.

Vi overlot ikke noe til tilfeldighetene. Vi nærmet oss ekvator og gjorde oss klar til nedtelling.

..... og vi passerte ekvator 16.februar ca kl 18.15. 

Skål

Skål

Så kom Kong Neptun

Dåpssermoni - Kong Neptun lignet litt på en annen mann med skjegg som vi kjenner.

Dåpssermoni 

Ble dokker skremt no?

Dieselpåfylling i rom sjø.

Natta før vi ankom Fernando de Noronha fikk vi besøk av et par fugler. 

De var ombord helt til det lysnet av dag og vi var fremme.

Så ble vi hilst velkommen av dette fjellet som er ganske spesielt. Det ligner på et ansikt. 

Noen syns det ligner på en gammel mann og andre at det ligner på en hund. Hva syns du?

Ankring

Landlov - vår første tur på land - Monica og Sarah vandrer langs veien omkranset av fargerike busker og trær

Det er utrolig frodig på Fernando de Noronha som bilde over og under viser.

Det kan nesten ikke bli mer frodig.

Masse farger og masse blomster over alt.

Moped er et greit fremkomstmiddel her, siden veiene er både smale og humpete.

Ellers så er dette et greit fremkomstmiddel. 

Disse leies ut til turister slik at de kommer seg frem i ulendt terreng. 

Landsbyer med koselige små og fargerike hus. Nedenfor kommer noen eksempler.

En festlig Posada. Her er de ikke redd for å bruke spreke farger.

Havdønningene slår inn på nordøst siden av øya. Her er også en flott sandstrand.

Det er et barske landskap med forrevne klipper på denne siden av øya

Dette er den eneste havna på øya. Båtene er tryggest på land for havna er utsatt for havdønninger. Bildet er tatt vestover.

Man kan så vidt skimte "Linnea" der ute. Den store moloen klarer så vidt det er å holde stand mot dønningene når det er som værst. Stranda innenfor er for det meste beskyttet av moloen.

På den andre siden av moloen vil de ha bølger for her er det massevis av surfere.

Restauranten på toppen har god utsikt fra de koselige liggestolene i hagen.

Dette sa vi farvel til etter to dager og satte kurs mot fastlandet. Salvador neste. Kanskje innom Jacare først.