MORRO DE SAÕ PAULO
Første etappe på ca. 30 nm gikk fra Salvador til Morro de Saõ som er en typisk turistplass. Vi la oss på anker sammen med fiskebåtene ett stykke inn i elva. Område et frodig med tett skog. Om dagen gikk turistbåtene i skytseltrafikk rett gjennom ankringsplassen. Det ble litt bråkete, men heldigvis stilnet det etter solnedgang, og da var det bare jungellydene som kunne høres. Vi lå her ett par dager og padlet til sentrum hvor det var et yrende liv.
Vi ankret sammen med fiskeflåten.
Noen bruker også stranda om transportåre.
Og for andre er det arbeidsplassen. Fiskere er kommet inn med fangsten.
IHLA DO CAMPINHO OG OMRÅDET RUNDT
Andre etappe var også på ca. 30 nm og gikk til Ihla do Campinho med små og nesten veiløse lokalsamfunn langs elvebredden. Litt lenger ute mot Atlanterhavet lå Barro Grande som er litt mer turistifisert. Dette er et kjempeflott område om man vil ha fred og ro og late dager. Vi utforsket for det meste området med kajakk. Padleturene gikk på kryss og tvers og inn i små sideelver med tett mangroveskog. Etter padleturene la vi til på en idyllisk liten øy i elva og badet i varmt og deilig elvevann. Man kan knapt ha det bedre. Vi sjekket mulighetene til å ta inn til nærmeste tettsted/by. Det viste seg at dit måtte vi med en av lokalbåtene som gikk klokken 05.30 om morgenen. Det var bare å gi beskjed så kom de og hentet oss på båten - og slik ble det. Turen inn til byen Camamu tok 1,5 timer. Camamu er "byen" for folk som bor langs elva og i bukten. De må hit for å handle mat og andre nødvendigheter. Her var det et yrende liv på kaia hvor alle passasjer- og fraktebåtene lå og ble fylt opp av de handlende. Da vi var tilbake igjen flyttet vi båten til en annen liten øy som heter Ihla Grande do Camamu. Enda en nydelig plass som vi vil komme tilbake til på turen nordover om ca ett år.
Vi er kommet til Ihla do Camphino og her er utsikten når vi seiler opp elva.
Utrolig flott langs elva.
Vi har padlet inn til den lille øya Ihla do Goio. Her ble vi møtt med bjeffende små hunder. Det eneste som bor på øya er hundenes eier, som også driver en bar/spisested.
Nesten alle har sin egen pir, siden all ferdsel foregår med båt. Det er ingen veier her, kun stier.
Bilde 1) Vi parkerte ved en gammel og tradisjonell båt, som er laget av en trestamme.
Bilde 2) En enkel bro over en elv som går i innover i mangroveskogen.
Vi tok oss en spasertur i nabolaget.
Det var kun denne "gata".
Stien gikk gjennom "hagene" til folk
Alle hadde selvsagt flott utsikt utover mot elva og disse pirene var det mange av.
"Linnea" ligger trygt like utenfor en svær sandbanke.
Øya ser ut som en liten sydhavs øy.
Det lå tett i tett med passasjerbåter i havna. Den vi kom med er den minste, fremst på høyre side.
På vei tilbake er båten fylt opp med varer. Det som ikke gikk inn i båten gikk på taket.
Her sitter passasjerene inne i båten, sammen med motoren som lager mye varme. Heldigvis er det gjennomtrekk så det strømmer avkjølende vind gjennom kahytten. BT er selvfølgelig på dekk med skipperen.
På vei til tettstedet i sundet, via strandstien.
Vi passerte et båtbyggeri hvor denne båten lå. Vi så ingen jobbe med den, men det så ganske nytt ut.
I sundet ligger kaia som passasjerbåtene kommer inn. Båtene ligger på anker i sundet når de ikke er ute på oppdrag. Det finnes ikke noen marina her.
ILHEUS
Neste etappe på ca 60 nm gikk til byen Ilheus hvor vi la oss på anker da vi kom inn i mørket. Like innenfor lå IATE Cluben. Da vi våknet om morgenen så vi det lå en annen seilbåt like ved oss og jammen var det ikke et norsk flagg vi så. Det viste seg å være Kai og Aline med sønnen Colin. Det var den første norske båten vi har sett siden vi kom til Brasil. Det var kjempehyggelig. Det ble til at vi fulgte hverandre sørover kysten. Det var ikke stort å se i Ilheus, men vi var på en liten sightseeing iallefall og fikk proviantert.
BT gir en liten slant til kirka.
Gågata i byen. Bronsestauen er av samme forfatter.
CARAVELAS
Fra Ilheus til Caravelas var det 168 nm. Vi startet tidlig for å komme inn til Caravelas neste dag før det ble mørkt. Det var nesten vindstille så det ble motor til å begynne med. Etterhvert synes vi lensepumpa gikk litt vel ofte. Det viste seg at vi hadde en lekkasje i motoren. Etter litt leting fant vi en slange med hull. Heldigvis er BT nevenyttig og han har det meste av utstyr man skulle trenge på en lang seiltur. Derfor ble reparasjon foretatt i sjøen mens vi seilte rolig sørover i den lille vinden som var. På grunn av reparasjonen som tok noen timer kom vi ikke frem før det ble mørkt. Det ble en nokså nervepirrende innseiling i mørket, til og med på laveste lavvann. Kanalen var grunn med strøm fra siden så båten gikk mer eller mindre sidelengs. Hjerte slo noen ekstra slag da vi plutselig kjente at vi var nedpå en sandbank. Vi var kjempeglad da vi var vel i havn. Her fikk vi påfyll av sårt tiltrengt vann. Caravelas var en liten kjekk landsby og vi lå sammen med en Nederlandsk gammel trebåt og en italiensk stålbåt, som vi fikk mange gode råd hos. Dagen etter kom også "Indigo". De trengte diesel og i piloten for Brasil sto det at det kunne man få her. Det viste seg å ikke være så lett. Etter et par dager seilte vi ut kanalen på høyvann og i lyset. Det var adskillig enklere enn innseilingen. Vi forlater nå delstaten Bahia og seiler til delstaten Espirito Santo og byen Vitoria.
På vei ut fra Ilheus passerte vi dette seilskipet.
Reprasjon underveis. Vi fikk lekkasje i en slange i motoren.
Anita hviler i hengekøya etter en lang dag.
I ettermiddag seiler vi ut på høyvann og før solnedgang. Neste stoppested er Vitoria i delstaten Espirito Santo.
