Væpnet overfall mellom Trinidad og Granada.
Noen dager etter at vi ankom Grenada fikk vi vite at det hadde vært ett overfallet med våpen involvert ca 40 nm nord for Chaguaramas, den 19/12, like ved Hibiskus plattformen. Det var kun 2 dager etter vi seilte samme strekning. Det var en åpen motorbåt ("pirog") fra Venezuela, som stoppet en 73 fot seilyacht og tok alt løst de kunne finne, mens de holdt mannskapet i sjakk med våpen. 28/12 skjedde det igjen. Skremmende. Vi har ikke lyst å seile den veien igjen.
Venner og familie på besøk i Grenadinerne.
Så til de hyggelige sakene. Fra 28. desember til 18. februar hadde vi besøk av venner og familie fra Norge og Polen. Først kom Arne og Liv, deretter Leif Inge (Anitas bror) og Ingrid, og til sist Joanna, Kinga, Nina og Andrzej. Den ene gruppen reiste med samme fly som neste kom med. Det ble travelt i skifte av crew, men det gikk strålende. Alle hjalp til og det var ikke mangel på engasjement. Vi hadde 3 utmerkede crew med oss - ikke passasjerer 😊.
Felles for alle gruppene ble en tur til St.Georg på byens velkjente kryddermarked, hvor blant annet krydderet som øya er så kjent for, muskatt, solgtes fra omtrent alle boder. Deretter proviantering for flere dager før vi satte seil nordover. Vi seilte i Grenadinerne, dvs. øyer tilhørende Grenada og St.Vincente. Med unntak av Liv og Arne hadde ingen vært på seilbåt før. Vi var på forhånd veldig spent på hvordan det skulle gå, og startet seilasen med lite seilføring. Det viste seg å gå utmerket, ingen sjøsyke og ingen var engstelig for at båten lå litt på "skrå", kun glede over å kunne seile avsted på bølgende blå. Det ble litt mer seilføring og aktion etterhvert og fart opp i 9,5 knop. Vi klarte til og med å spjære genakkeren igjen.
Arne og Liv ankom 28/12. De kom med så mye mat og drikke at de nesten ikke hadde fått plass til klær i baggasjen. Vi feiret nyttår i Carriacou (Tyrrel Bay) med pinnekjøtt og akevitt fra Norge. Deretter seilte vi til Clifton på Union Island, hvor vi måtte sjekke inn i nytt land - St. Vincent. Etter et besøk i Chatham Bay seilte vi til Tobago Kays og tilbake til Clifton, Tyrell Bay og Prickly Bay.
Liv og Arne er nettopp ankommet Linnea.
De var snar å få av seg vinterklærne og få på seg noe mer behagelig.
Det var rene juleaften da de pakket opp baggasjen. Vi skjønner ikke helt hvordan de hadde fått plass til alt. De hadde med seg alt fra grønnerter og surkål til viltpølse, hvitost og brunost, pinnekjøtt, fenalår, Utsira akevitt, linje akevitt, sjampanje, vin og mye annet godt.
Vi fikk også en flott kalender med masse nydelige bilder av barnebarna våre Henry og Celina.
Flotte seilforhold på vei til Tyrrel Bay på Carriacou.
Dingibrygga i Tyrrel Bay med masse båter på anker i bakgrunnen.
Det står kun rester igjen etter en flott resort som ble ødelagt av orkanen Ivan i 2004.
Legg merke til øya i bakgrunnen ( t.v for Arne). Det er Salinas Island hvor vi etterhvert seiler til.
En nysgjerrig ku holdt et våkent øye med oss. Det var ikke ofte vi så kveg på beite.
På returen måtte vi ha en pitstop på nærbutikken for å holde væskebalansen ved like.
To stilige fruer på tur.
Nyttårsaften med pinnekjøtt og Utsira akevitt medbrakt fra Norge.
På Selinas Island. BT gjør seg klar til å dykke. Liv har allerede tatt seg en svømmetur.
Arne snorkler etter languster. Det var ikke så mye å finne denne gangen.
En forskremt liten krabbe dukket opp av hullet sitt i sanden.
Det er mye å finne i strandkanten.
På vei til Sandy Island fant vi en gummibåt som hadde "seilt sin egen sjø". Vi tok den på slep og Arne holder øye med den så den ikke stikker av igjen. Det er sikkert noen som savner den.
Vi har knapt tatt en bøye på Sandy Island før Arne registrere noen som er veldig interessert i gummibåten vi har reddet. Det var noen unge tyskere som plutselig hadde oppdaget at gummibåten deres var vekk. De var utrolig glad for å få den igjen. På spørsmål om vi skulle ha noe for redningsaksjonen, svarte vi selvfølgelig nei. Neste gang er det kanskje oss som er i en lignende situasjon. Vi gjør ganske enkelt som vi håper andre vil gjøre for oss.
Liv på Sandy Island. Øya er kun 2 meter over havet med en flott sandstrand og dekket av palmetrær. Øya ligger like nord for Carriacou og hører til Grenada.
Forsøk på å ankre i Clifton. Ikke enkelt. Etter flere forsøk gikk vi heller til Chatham Bay.
Arne og Liv inviterte på grillet languster og sjampanje. Kjempe godt.
På besøk på en av barene i Chatham Bay. Denne var av den enkle sorten. Noen treplanker, litt presenning og bølgeblikktak.
Vi var på jakt etter et norsk flagg "Elida" (en annen seilbåt fra Haugesund) hadde hengt opp i en av barene, men vi fant det ikke, så vi hengte opp vårt eget ;)
Deilig med avkjøling.
Og soltørking på dekk.
Flott resort i Chatham Bay.
Endelig var vi på Tobago Kays, som vi hadde hørt så mye om.
Liv og Arne omringet av turkis hav og hvite sandstrand.
Anita og Bjørn Terje
Det er vakkert når sola blinker i krystallklart vann, og seilbåten ligger side om side.
Det er bare fantastisk flott.
Happy Island - baren som er bygd opp på revet utenfor Clifton, Union Island. Det er et "must" å ta en sundowner her mens man nyter den flotte solnedgangen.
Happy på Happy Island (:-)
Vi venter på solnedgangen.
..... og her kommer Vicky med sundowners.
Arne har fått tak i 2 store langustere, som skal lages på norsk vis.
BT og Arne har fått på "Verneutstyr" for koking av languster !!!!!
Jeg og Liv er spent på hvordan dette skal gå.
Arne og Liv reiser tilbake med samme fly som neste besøk, broderen og Ingrid, kommer.
Takk for 2 flotte uker sammen og velkommen ombord igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar