S/Y Linnea på langtur: Porto Santo

Etter en rolig natt på anker, våknet vi til strålende sol, nydelig sandstrand og krystallklart vann, 24-25 grader varmt. Deilig badevann. På ettermiddagen la vi oss inn i havna for å ta noen småreprasjoner. Her traff vi både svenske , norske og danske langturseilere. Den lange moloen var full av fargerike signaturer fra langturseilere. Noen var enkle, mens andre var mer forseggjorte. Vi fikk se mye av den vakre øya og vi kommer gjerne tilbake ved en senere anledning. De siste dagene lå vi på anker og fikk med oss de vakreste solnedganger.

Mange av de vi har truffet underveis har malt sin signatur på veggen. Vi fant Tir Nà Noir og Catara som seilte endel sammen.

De kunstneriske; Eventyr som har malt Bukkene Bruse, og Mari Magi med bukken og havfruen øverst i hornet på høyre side.

Den gamle bryggen som ble bruk før den nye havna ble laget.

Utsikt fra piren mot byen Vila Baleira, som ligger 3 km fra hovedhavna.

Fra piren ser man den lange stranda som strekker seg vestover og østover - i alt 9 km lang med gyllen sand som har gitt øya tilnavnet "Ihla Dourado" som betyr den gyldne øya.

Det gamle rådhuset med flott steinsatt plass med en kartrose som viser retningene. De paraplyformede trærne foran inngangen er drageblodstrær - som opprinnelig kommer fra de Canariske øyer.

Kaktusen trives godt i det tørre klimaet på Santo Porto

De tre karakteristiske dreiemøllene ble oppført i 1875. Like bak er utkikksplassen Portela.

Miradouro da Portela - utkikksplassen. I marinaen nedenfor ligger vi med Linnea

Utsikt mot den lange sandstranda på sydsiden av Porto Santo. Langt der vest i horisonten skimtes Madeira.

Vi sykler videre østover og skal over på den golde nordsiden av øya.

I landsbyen Serra de Fora vokser sukulenter over murkanten, og hagene bugner av blomster i mange farger som klatrer oppetter espalierene.

Østsiden mellom Serra de Fora og Serra de Dentro, som vi skimter i bunnen av dalen, er et ørkenlandskap.

Serra de Dentro er en forlatt landsbydal. Terrasselandbruket måtte gis opp fordi jorden var for mager. I dag er det kun et par av husene som er bebod av utlendinger. Over dette bebodde steinhuset ligger ruiner av tidligere bebyggelse.

Vannreservoaret vi syklet forbi var så inntørket at leiren hadde sprukket. På bildet t.h. har fjellet forvitrer og nesten blitt til sand og det stå igjen kùn en liten "steinrygg"

Det går oppover og det er laaaangt til toppen. Vi skal helt til steinrekke øverst i bildet t.h.

.... og laaaangt der nede kom vi fra.

Vi er kommet til nordsiden av øya, og her er det kjempe utsikt.

Vilt og vakkert fjellandskap med dype daler. Like bak Anita stuper fjellet ned i dalen.

Bak der igjen ligger det blå-blå Atlanterhavet.

Utsikt nordøstover

Endelig nede på sørvest siden igjen, og vi kan nyter en lekker lunch (som varte 3 timer).

En dag traff vi disse karene. Det viste seg at Rolf Ole (i hvit skjorte) har jobbet i samme system (nortura/gilde) på samme tid som Bjørn Terje og de hadde mange felles kjente. Verden er liten. Rolf Ole er skipper på sin egen skute SY Amalie II. Med seg på turen hadde han Kjell (i svart skjorte) og Jørn.

Amalie II forlater Porto Santo og skal til Madeira. Vi treffes nok igjen der.

"Linnea" og danske "Tinuviel"

Helle og Flemming ombord på "Tinuviel". Meget hyggelig dansk ektepar som skal ut i Stillehavet.

På vei til toppen av Pico de Ana Ferreira passerer man steinbruddet Pedeira med den meget spesielle fjellformasjonen. Berggrunnen består av prismeformede steinstolper av lavabergarten trachyandesitt.

Kalles også pianofjellet ifølge en guide jeg møtte.

Her blir jeg liten.

Den store nye golfbanen ligger like ved.

Vi er nå kommet til Ponte da Calheta. Den lange sandstranden ender her. Øya Baixo i bakgrunnen.

Her går sandstranden over i bratt klippelandskap, og vi kan se over til Madeira som her ligger dekket i skyer.

Strandpause.

Strandvandring

Vakre sandsteinsformasjoner med åpninger i bunnen hvor sjøen fosser gjennom.

Flott å sitte å se på når vannet renner gjennom de små hullene i steinen.

Også vi måtte male logoen vår på moloen som et bevis på at her har vi vært.

Mange andre har også gjort det samme.

De siste par netter lå vi på anker og fikk de nydeligste solnedganger

Vakkert

HELBREDENDE VANN OG SAND.

Allerede på 1600-tallet viste man at Porto Santos gyldne sand hadde en helbredende virkning på ulike lidelser, som f.eks. gikt, åreknuter, benskjørhet , beinbrudd, lammelse, hudlidelser og mye mer. Sandets kjemiske sammensetning, solens varme og havvannets kvalitet skal ha en helbredende virkning. Sanden har vært gjenstand for undersøkelse av norske og portugisiske forskere.

Ikke bare havvann, men også ferskvannkilder på land skal beviselig ha helbredende virkning. I 1966 fant en professor ut at vannet ikke måtte inntas daglig som drikkevann på grunn av dets medisinske kvaliteter - selv om portosantoerne har drukket det i århundrer !!!!!!

Jeg kunne ikke unnlate å prøve dette og før vi dro fra Porto Santo padlet vi inn til stranden med spann og spade. Bjørn Terje gravde meg ned i sanden og der satt jeg med ett glass Porto Santo vin og ett klass Porto Santo vann. Etter denne behandlingen skulle jeg være helgardert og bør være renset både utvendig og innvendig. Det er nå gått tre dager og jeg må si jeg føler meg i utmerket form. Om jeg ikke akkurat plagdes av de nevnte sykdommer så har mine lenge plagsomme "rastløse" bein vært bemerkelsesverdig rolige i disse dager. ..... så kanskje........hvem vet....