Ville og vakre Madeira

Etter en kort seilas på 5 timer i lite vind ankom vi Madeiras østligste nes, Ponto de São Lorenco, og la oss på anker rett innenfor i bukta Baia d'Abra. Dagen etter gikk vi til Quinta de Lorde Marina. Det er en forholdsvis ny, flott resort med hotell, leiligheter og marina. Vi  betalte Euro 210,- for 1 uke,  det inkluderte 40 % rabatt for STW medlemskap og 20 % ukesrabatt. Madeira er en fantastisk øy med dype daler og vilt og vakkert fjellandskap. Her bør man leie bil, som vi gjorde, så får man oppleve mye. Madeira er også kjent for sine levadaer, vannkanaler som fører vannet fra fjellene ned til lavlandet. Det er ca 200 levadaer på Madeira, som tilsammen skal være ca 2100 km. Mange av de er blitt turstier. For de som ikke har høydeskrekk finnes det fantastiske, luftige turstier man kan gå. Den mest spektakulære er stien mellom Pico do Arieiro til Pico de Ruivo, en topptur mellom de tre høyeste fjellene. Vi kjørte opp 2 gang for å gå den stien, men den var stengt pga. været. Det ble vandring langs levadaer og kyststi i steile klippevegger i stedet. Fantastisk flott det også. Vi fikk også et par dager på sightseeing med bil. Med oss en av dagene var Pirjo og Mattis, et kjempehyggelig par fra Gävle i Sveriege, som er på langtur med sin båt "Jaya"

Farvel til Porto Santo

Fjellene på Porto Santo med Zoom  - legg merke til ansiktet i fjellet til høyre.

Lorenco odden på Madeira

Lorenco odden - helt til høyre -  den kjente klippen med hull i - Ponte de Castelo

Baia d'Abra like innenfor Lorenco-odden hvor vi lå på anker.

Hull i en klippeformasjon vi seilte forbi. Vi bestemte oss for å padle hit dagen etter.

Som sagt så gjort. BT i kajakk like foran arkadeåpningen. Vi kunne dessverre ikke padle gjennom.

Senere på dagen gikk vi til Marina Quinta de Lorde som var en del av en flott resort. Nesten som en liten by med hoteller, leiligheter, havbasseng, restauranter, barer m.m.

Starten på levada Canical som starter i Machico. Det er begynnelsen på kyststien til Porto da Cruz.

 

Her går vi gjennom bebyggelse og terasser hvor det dyrkes frukt og grønnsaker. Det er også masse flotte blomster langs levadaen.

Utsikt til Pico Ruivo (1862 moh.). Madeiras høyeste fjell.

Det er kjempegod sti langs levadaene, og utsikten her er upåklagelig.

Min utsikt utover den vakre Machicodalen.

På Madeira er det terassejordbruk som gjelder. Noe annet ville vært umulig i dette bratte landskapet.

Her møtte vi to lokale damer som også var på levadatur. Kjekt å snakke med folk underveis.

 

Levadaene er flere steder hugd inn i fjellveggen, og det er frodig pga av all fuktighet og solvarmen.

BT sjekker "turguide til Madeira", som er skrevet av Anita og Birger Løvland, for å se at vi er på rett vei. Vi skal opp i skaret Boca do Risco og til nordsiden av øya. 

Etter en lett stigning er vi over på nordsiden av øya, hvor vi tar en rast og nyter vill og vakker utsikt.

På nordsiden er det vill natur hvor klippene går bratt ned til havet, og her skal vi gå!!! Man kan såvidt ane stien i klippeveggen (se 1/3 del ned fra øvre venstre bildekant).

Her er bildet zoomet og stien som går i ca 300 meters høyde vises tydeligere. 

Det er like før det bratteste partiet hvor stien går på en hylle i klippeveggen.

Er litt skeptisk - tørr jeg? Må jo prøve - det er ingen skam å snu om det blir for heftig (;-)

Utrolig frodig i klippeveggen, og flott sti så langt.

Det er blomster overalt, også her.

.... og det vokser takløk i fjellveggen.

BT leder an og jeg kommer forsiktig etter.

Langt der borte kom vi fra. Det ser litt ufremkommelig ut, men det er faktisk en veldig god sti å gå.

Anita i et bratt parti som er sikret med wire som man kan holde seg i. Her går det rett ned i sjøen 300 meter lenger nede.

En fantastisk utsikt mot Lorenco-odden.

Flere steder er stien hugget ut i fjellet.

 Anita ser tilbake på stien og opp på de bratte klippeveggene som er ca 700 meter høge.

Endelig over det bratteste området. Det gikk jo veldig fint. 

 

BT i " de hengende hager " . Like etter får vi en flotte utsikten mot Porto da Cruz.

På vei ned det siste stykke gikk vi på asfalt. Det er ganske bratt og det tok knekken på knærne mine. Gikk like mye baklengs som forlengs. Her er en av de mange trapper som er laget i det bratte terrenget.

Heldigvis kunne man beundre de mange flotte blomstene langs veien mens man strevde seg nedover.

Litt underholdning på veien; Når en liten mus (eller er det rotte????) skal ut å gå må han se seg om å passe på .... Osv (;-)

Endelig nede etter en fantastisk tur. Nå ser vi frem til et havbad.

Deilig (;-)))))))

Skipper Rolf Ole med sitt crew Jean og Kjell gjør "Amalie II" klar for seilas til Gran Canaria.

Utsikt fra terrassen på Quinta de Lorde mot de ubebodde øyene Islas Desertas.

Baren, stranda og havbassenget.

Quinta de Lorde er en flott resort med det meste.

Soloppgang på vei til Pico de Arieiro, tåka kommer sigende.

Morgensola trenger ned til skogbrunnen.

Vi har vært på Pico de Avieiro hvor det var 20 meter sikt i tåka. I dalen nedenfor skinner sola.

En av mange flotte utkikksplassen langs veien. Dette er på vei til Pico de Riveiro (1862 moh).

BT ser utover fjellheimen.

......hvor tåka ennå ikke har sluppet taket.

Typisk fargerike Madeirahus med halmtak.

Her vokser julestjerna i hagen. 

Lunchpause på Cabanas - utkikksplass på nordside like vest for Sao Jorge.

 

Denne fruktselgeren hadde en flott og kreativ utstilling av varen sine. I tillegg var han utrolig artig og ga vekk smaksprøver i hytt og vær. Vi kjøpe med oss masse god frukt.

Utsikt vestover ned på Arca de Saõ Jorge fra Cababas.

Utsikt østover. Merk bebyggelsen helt ute på klippekanten på hvert nes, høyt over havet. Som man ser på bilde til venstre utnyttes hver en millimeter av land til dyrking av ett eller annet.

  

Mange av de gamle veien er å sammenligne med gode, gamle og smale vestlandsveier. De går på en hylle i fjellet, og det er selvfølgelig loddrett oppover og nedover. Høydeskrekken utfordres.

Nordkysten med sine klipper som stuper ned i havet.

 

På sightseeing med Pirjo og Mattis, ett kjempe kjekt par fra Sverige.  Pirjo på levadavandring i Machico.

Vi passerte arbeidere på levadaen som la ned rør for drikkevann. Vannet i levadaen brukes til vanning.

En kreativ hage.

Fikk noen regndråper og søkte ly.

Litt frukt og kaffe før vi fortsetter

 

På vei til Nonnenes dal ( Curral das Freiras). Dalen var tidligere nesten ufremkommelig og har fått navnet fordi nonnenes rømte hit når Madeira ble angrepet av pirater.  Det er stupbratt og trang passasje til dalen. 

BT holder godt fast så jeg ikke ramler ned i dalen (;-)

Dette er gamleveien til Nonnenes dal som var i bruk til for inntil ca 8 år siden. Nedre del.

Bilde er tatt ca 600 meter oppe i fjellveggen hvor veien er stengt nå. 

 

Det er laget en utkikksplass ca 600 meter over dalbunnen - Eira do Serrado,  og her står vi nå.

Pirjo "klatrer" på rekkverket mens Mattis bare ler. Jeg står klistra inn til fjellveggen og tørr ikke engang se over kanten av rekkverket hvor det går loddrett ned 600 meter. Litt pysete.

Mens vi hadde lunchpause skinte sola gjennom skydekket og vi bestemte oss for å kjøre til topps. Kanskje får vi se toppen av Madeira badet i sol - supert!

 Lykken står oss bi og vi får se hele det ville fjellanskapet med dype daler, stupbratte fjellsider og spisse fjelltopper. Det er så utrolig vakkert. 

Her starter turen som går mellom de tre høyeste fjellen på Madeira. Veien var dessverre stengt så vi fikk ikke engang prøve å gå den.

Pico de Avieiro 1818 moh. 

Steinblokker stikker rett opp av grunnen.

Fantastisk

Her kunne jeg stått og sett i timevis - det er så flott.

Oss to på toppen av Pico de Avieiro

Mattis og Pirjo 

Her ser man noe av stien som er sikret fordi det er så bratt her.

Stien er god vedlikeholdt og overvåkes stadig

I det brune området går stien som er hugd ut av fjellet.

Og her ser man rekkverket hvor stien går.

På vei ned - et siste glimt av fjellområdet.

Vel nede på havnivå. Sandstranda i Machico hvor vi ligger på anker.  I morgen seiler vi videre til øya La Palma på de Canariske øyer.