Den vakre, frodige og vulkanske øya La Palma

Etter nøyaktig 2 døgns seilas fra Madeira ankom vi øya La Palma kl. 04.30, den 28. oktober. La Palma er en øy med mer enn 85 tusen innbyggere og er litt større enn Karmøy. Øya er frodig og er et eldorado for fotturer på alle nivå. Alle turer er godt merket. På La Palma finner man det største vulkankrater i verden. Det er 27 km i omkrets, 9 km i diameter og 1500 meter dypt. Det høyeste fjellet er 2424 moh. og dit måtte selvfølgelig vi. Vi leide oss bil og kjørte "tusen" hårnålssvinger i knallgrønn furuskog som vokser nesten til toppen. Det siste stykket på kraterkanten så vi nesten ingenting pga tåke / lavt skydekke, men det var kanskje like greit for det gikk stupbratt ned i avgrunnen fikk vi såvidt skimte i tåka. Veien på kraterkanten var både smal og dårlige, men du verden så spennende likevel. Av og til er det du aner mer spennende enn det du ser i klarsyn. Vi trodde ikke vi skulle få noen utsikt, men da vi kom til sørsiden var det helt klar blå himmel og vi fikk øyas vakreste utsikt fra Roque de Los Muchachas. Her oppe er det også et svært stjerneobservatorium som brukes av universiteter i hele verden, også av Blinderen. Vi fikk også med oss en av de vakreste fotturer vi har vært på noen gang - turen til Pico Bejenado - hvor vi møtte et meget hyggelig par fra Frankrike, Christiane og Alain. De hadde vært på fotturer hver dag i 1 uke - imponerende. Våre "new friends of the day" mailet  oss om vi ville være med på "tour de vulcanos". Selvfølgelig ville vi det, og vulkantur ble det. En uforglemmelig tur på mange vis som bildene vil vise. Dagen ble avsluttet med en hyggelig middag i Santa Cruz sammen med Christiane og Alain. Christiane snakket godt engelsk og selv om Alain stortsett snakket fransk var det ikke vanskelig å forstå ham. Han hadde en optimisme og et kroppsspråk som var veldig forståelig. Veldig morsom kar. Siste dag før avreise brukes altid til proviantering og klargjøring. Tirsdag 5. november forlot vi La Palma. Denne vakre øya kommer vi gjerne tilbake til. Det eneste minuset var den stive havneavgifter på Euro 41,- pr dag. Den dyreste så langt, med unntak av Plymounth. 

Rolig overfart fra Madeira til La Palma. 5 - 7 ms vind bakenfor tvers. Silkeseilas.

Byvandringen i den gamle bydelen i Santa Cruz. Disse balkongene er typiske for byen.

Jente på bilde kunne fortelle meg at det var en tysker som sørget for at det bugner av blomster fra balkongene. Om "sommeren" bruker det å være i overflod med blomster.

Vi nordboere som er vant med litt mindre blomsterkasser synes det var flott likevel.

Her er man ikke redd for å bruke spreke farger på husene. Som bildene viser er det en fargerikdom man kan lete lenge etter. 

  

I gamlebyen er gatene steinlagte, husene fargerike og smugene er iallefall smale nok. 

Torget hvor det ble liv og rører først på kvelden. Om dagen er det nesten folketomt.

På vei til øyas høyeste punkt kjører vi gjennom frodig, grønn furuskog som går nesten til topp. Her slynger veien seg opp i sving etter sving (ingen tunneler).

Skogbunnen er dekket av lysebrune falne barnåler som står til fargen på bilen vår (;-))

Endelig på toppen - Roque de Los Muchachos på 2424 moh. Her var det kaldt.

Vi ble møtt av denne ravnen som "viste vei" til det høyeste punktet. 

På den ene siden av fjellet (nordsiden av krateret) var det tåke, vi kan såvidt skimte avgrunnen.

 

Fra den ene siden av hvor vi står er det tåke og på den andre siden skinner sola. 

 

Fra toppen av La Palma ser vi rett ned i det 1500 meter dype krateret. Som man ser på bilde til høyre er det flott sti helt til toppen / kanten av krateret.

  

Rare fjellformasjonen er skapt av at harde fjellsorter er blitt stående igjen etter at det mykere vulkanfjellet er vekk. Det var folksomt på utkikksplassen.

Bilde til venstre viser den store barrancaen, hvor vulkanen hadde det store utløpet (åpningen) mot sørvestsiden. Det er i dag en meget fruktbar dal hvor det dyrkes banan.

Bjørn Terje følger den steinlagte stien. Her er det best å trø varsomt. Det er laaaaaangt ned.

  

Heldigvis var der sikret godt på alle sider. Innimellom i det myke vulkanfjellet stakk ulike harde steinarter opp. Fjellformasjonen til høyre så ut som et puslespill (småbiter satt sammen).

. 

Stjerneobservatoriet på toppen brukes av mange lands forskere og universitet. Ideell plass fordi lufta her er så ren og klar.

En av flere kjempestore "paraboler".  De var så blanke at naturen rundt kunne speile seg. 

Kaktusen med de røde fruktene er det mye av overalt. Har ikke funnet ut om de brukes til noe.

BT på vei inn til lunch på denne koselige bodegaen i fjellet. 

Lenger nede i lavlandet dyrkes det vindruer.

En av mange barrancaen skapt av vulkanen. 

Naturens eget kunstverk. Trær rammet inn av træ.

Nå er vi kommet ned i den enorme barrancaen som vi så fra toppen av øya. Den er flere hundre meter dyp.

Her dyrkes det bananer i store mengder. Alt det grønn er bananplantasjer.

Sånn ser bananklaser ut. Det er bare å strekke ut armen å plukke de modne bananene.

 

Vakre blomsterrike planter klatrer oppetter veggene eller henger over murer.

En dag besøkte vi nasjonalparken "Caldera de Taburiente". Vi skal til fjellet Pico Bejenado.

Vi kjørte gjennom denne vakre skogkledd dalen opp til parkeringen og utkikksplassen til krateret.

Vi gjør oss klar til bestigning av Pico Bejenado.

 

Vi skal opp 500 høydemeter og stien begynner ganske bratt i svinger og enkelte plasser i trapper.

Langs ruten ser vi ned i det enorme krateret som er 27 km i omkrets, 9 km i diameter og 1500 meter dyp. 

 

Enkelte plasser har trær veltet i det bratte terrenget, men stien er meget god og solid bygget. Her har de lagt ned mye arbeid for å gjøre det fremkommelig. 

Dess høyere vi kommer dess mer ser vi av krateret. Det er spektakulært og kan knapt gjengis på foto.

Vi gikk på flott sti på kraterkanten i skogkledd fjellside mot sør hvor vi hadde kjempe utsikt. Krateret på den ene siden og dalen og lavlandet på den andre siden.

Utsikt mot sør; vulkanområde med høyeste vulkantopp Birigoya og bebyggelsen nedenfor mot havet. Legg merke til skyene som kommer over fjellryggen til venstre hvor himmelen ellers er blå.

 

Morsomme nåletrær som dekker hele fjellsiden og dalen. Vi er nesten på toppen og stien slynger seg mellom og under nåletrærne.

Trærne har også "skjegg"

Skyene ruller over åskammen som skummet på et ølglass.

 

Endelig på toppen og vi kan skue ned i dypet av krateret. Høyeste punktet er på andre siden (2424 moh.)

BT har satt seg helt på kanten og er klar med matpakken..

.... noe en svær firfisle har fått med seg og nærmer seg faretruende, men er ikke farlig i det hele.

Anita på kanten. Hit men ikke lenger  - det er svimlende høyt.

 

Det er nesten strake veien ned til bunnen

På vei opp og på toppen møtte vi et kjempehyggelig franske paret, Christiane og Alain.

Alle stier er godt merket.

Se den flotte stien i det vakre landskapet - er det ikke fristende å ta turen engang?

  

Det er bratt enkelte plasser, men likevell betryggende.

Så utrolig vakkert - den flotteste fotturer vi noensinne har vært på. 

Vel nede på hovedveien ser vi denne skyen som vi har sett i hele dag velte seg over åskammen som i et kar som skummer over. Rundt oss er himmelen knallblå. Veldig spesielt.

............

Fra fjelltopp til hule nede ved sjøen som viser bolige for urbefolkningen i sin tid

Knallgule, modne, saftige appelsiner. 

Se den blomsterprakten.

Krateret til vulkanen San Antonio som hadde utbrudd i 1677. Dette er en  "fersk" vulkan.

Her går vi på kraterkanten hvor vi fikk panoramautsikt til den aller ferskeste vulkanen.......

....... vulkanen Teneguia som hadde utbrudd i 1971. Landskapet vi ser her ble skapt av denne vulkanen. Det høyeste punktet er 439 moh.

Der hvor lavaen rant ut i havet er det nå bl.a. bananplantasjer og turstier

Det er ikke langt til nærmeste by som ble evakuert ved siste vulkanutbrudd. Det er heldigvis ingen som noensinne har mistet livet pga vulkanutbrudd på La Palma.

Nedenfor vulkanene ligger bebyggelsen fredelig i skråningen ned til havet.

Kameler er importert og er meget velegnet til å ta folk rundt i kraterområdet da de gjør liten skade på naturen. Klimaet her er også gunstig for kameler selv om de opprinnelig ikke hører til her.

Nyskapt land fra siste vulkanutbrudd i 1971 - ikke så lenge siden det. 

I disse bassengene lages det salt. Dette og fyrtårnet rett ved siden av unngikk den ødeleggende lavaen fra siste vulkanutbrudd.

Fyrtårnet ennå inntakt.

Bodegaen er laget inne i fjellet

Vintønnene utenfor med blomstrende "tak" og inne er alt laget av stein. Kjempeflott og spesielt.

Veldig forseggjort - legg merke til lampa i taket som er laget av flasker i forskjellige farger.

En av de få sandstrendene på La Palma er Tasacorte i utløpet av den enorm barrancaen som strekker seg fra det store krateret på øya (tidligere nevnt) og ned til havet.

Lunch i en flott park i sentrum av Tasacorte 

Flott beplanting og flisearbeid

Bananplanter så langt øyet kan se.

 

På kratertur med Christiane og Alain. Vi startet fra Refugio de Pilar. 

Christiane er kartleser og vi går rett til topps på Birigoya - den høyeste kratertoppen. Alain og BT har funnet et tusenbein på veien.

På toppen. Det blåser godt og det har begynt å regnet, men humøret er på topp .... ennå (;-)

Så kom tåka, og det ble litt trolsk stemning. 

Så klarnet det litt og vi fikk en flott utsikt over vulkanområde med mange vulkantopper.

Vi er ennå på den høyeste av de - Birigoya

 

Alain har funnet det eneste treet på vulkanen på vei opp. Christiane ha søkt ly for regnet og vinden under en av mange trær på andre siden av vulkanen.

BT på vei inn å tåka som kommer og går. Det er faktisk veldig flott med tåkedis slik som her. Etterhvert ble det mer og mer regn og flere bilder ble det ikke før vi kom tilbake til bilene.

 

Optimisten Alain holdt humøret vårt oppe med å synge "Singing in the rain" underveis i regnet og blåsten.

Da vi kom ned til bilene var vi alle våte fra topp til tå. Alain kunne vri sokkene og tømme skoene for vann. Anita var den eneste som var tørr på beina med sine vanntette La Sportiva fjellsko. Selv om vi fikk litt dårligere vær enn beregnet var det en flott vulkantur.

Vi avsluttet dagen med en kjempehyggelig og morsom kveld i Santa Cruz sammen med Christine og Alain.

Dagen etter, gjorde vi båten klar for avgang til La Gomera. 

Linnea i La Palma Marina like før avgang 5. november. La Gomera er neste destinasjon.