Action med Arne og Liv i Brasil

30. Juli - 12. August 2014

Endelig er dagen for avreise til Paraty i Brasil kommet. På flyplassen møter vi Arne og Liv som skal seile sammen med oss i 14 dager. De er i feriemodus og klar for det meste. 

Det ble 2 uker med mye aktion, og litt avslapping innimellom. Allerede på flyplassen i Frankfurt begynt ting å skje. Arne ble stoppet i kontrollen. De hadde oppdaget noe underlig i håndbaggasjen - en 3 liters pappkartong med vin - det var IKKE vanlig i Tyskland - til om med medbrakt fra Norge med de prisene på alkohol - mistenksomt!! Dermed måtte Arne (med oss i hælene) følge sekurity til et spesialområde hvor alle segl ble brudt og pappkartongen åpnet. Inni lå den skumle aluminiumsfolierte posen med tappekran. Her ble vakten virkelig betenkt og tilkalte enn annen bevæpnet vakt. Posen ble båret veldig forsiktig til røntgenfotografering - som om det var en baby. For det vi vet sjekket de om det var flytende eksplosiver. Arne er en skummel fyr kan dere tro 😉 !!, Endelig slapp vi gjennom og løp til gateen. BT og jeg gikk gjennom på grønt, men da Arne kom lyste alle varsellamper rødt. Hva var det nå da?!!! Han ble trukket til side igjen og hva skjedde? Jo, billetten hans hadde blitt oppgradert til Business Class - snakk om å være heldig. Turen over Atlanteren ble luksus for Liv og Arne, selv om de er reisevant som få, var det en spesiell opplevelse. Sjampanje av beste sort, 3 rettens middag, og ikke minst - liggestol  - kan man få det bedre! Jeg og BT hadde også en fin overfart, men på økonomiklasse (;-))

Liv i sovestol på business class, med sjampis glasset like ved 🍸

I Rio sto taxi klar og kjørte oss til Paraty hvor våre gode venner i nabobåten "Indigo" (Kai & Alina m/fam) hadde arrangert BBQ. Det var både velkomst og farvel party og fødselsdagsfeiring - Alina fylte år. Veldig kjekt. Dagen etter vinket vi farvel til Indigo & Co, som vi er blitt veldig gode venner med etter at vi traff dem en dag i april - den første og eneste norske båten vi har truffet i Brasil. Det var vemodig å si farvel, men vi håper vi snart ser de igjen. 

Nettopp ankommet Marina Engenho i Paraty hvor det er sol og varmt i været.

"Linnea" ligger trygt og godt hvor vi forlot henne for 2 måneder siden.

Så var det klart til BBQ som Alina og Kai hadde arrangert. 

Liv nyter den flotte solnedgangen. Den første i Brasil.

Alina, Kai, Colin og Ana er klar for avreise og vi sier på gjensyn. 

Før vi seilte ut, tok vi en tur i den historiske byen Paraty, som denne uken arrangerte litteraturfestival. Det var et yrende liv i byen. Den som vil lese mer om Paraty kan se forrige blogg "Paraty".

Paraty fra sjøsiden.

Liv med kanalen og den store katedralen i bakgrunnen.

På bytur. Legg merke til steinleggingen i gata, som er typisk for den historiske delen av Paraty 

Deilig i slappe av i så nydelige omgivelser. 

Etter en runde Carparinha'er, som nærmest er Brasils nasjonaldrikk, fikk vi besøk av "Charli Chaplin"

Arne har funnet seg en indianerpike.

På vei hjem etter bytur og proviantering.

På vei ut kanalen hvor mange av de små sightseeing båtene ligger og venter på oppdrag.

Etter å ha proviantert og gjort båten klar, seilte vi ut i Ihla Grande bukten, som er rik på nydelig natur. Her er det frodig og grønt med tett jungel overalt, nesten helt ned til sjøen. Det er mange små idylliske øyer og små lokalsamfunn uten bilvei - kun stier - mange av de ha ikke engang fremlagt elektrisitet. Skal de ha strøm må de bruke aggregat. Flotte sandstrender finnes i hver en liten bukt - og de er det mange av. Her er det bare å kaste ankeret ut og svømme i land, eller bare ta seg en avkjølende dukkert ved båten og tørke seg i sola på fremre dekk.

Vårt første mål var Mamangua fjorden - Brasils eneste tropiske fjord (etter hva vi er blitt fortalt). Vi måtte selvfølgelig ta med Arne og Liv til Orlando's lille restaurant på stranda i Mamangua hvor det serveres deilige innebakte reker og dagens fiskefangst - nydelig mat i fantastiske omgivelser.

Fra Mamangua gikk turen til den største øya Ihla Grande, så til byen Angra dos Reis,  før vi seilte til en liten koselig øy som heter Ihla Gipoia for slaraffenliv på stranda og deretter til hovedbyen Abracõ på Ihla Grande. Alt i alt ble det jungeltur, topptur, elvesafari, strandliv og selvfølgelig en liten bytur med masse shopping før vi vendte tilbake til Paraty. 

Kart over seilturen; Startet i Paraty. (Pkt. 0)

Vi tar av fra Paraty med ny rormann ombord.

Damene har funnet den beste plassen - på soldekket.

Klar for Orlando's innebakte reker og dagens fiskefangst i Mamanguafjorden (pkt 5)

Frokost en tidlig morgen før vi skal ut på ekspedisjon.

Arne, Liv og Bjørn Terje klar for tur. 

Arne må få på seg godt skotøy. Han og BT skal på jungeltur.

Etter å ha vandret nesten en time med heftig stigning i tett jungel, er de kommet til topps hvor det er en fantastisk utsikt.

Jeg og Liv tok oss en tur på stien som går mellom landsbyene langs fjorden. Her var det også tett jungel. Det var så vidt vi så sjøen som bare var noen meter fra oss. 

Nydelig utsikt utover Mamangua fjorden.

Fargerik sopp på en tørr trestubbe.

I denne fredelige idyllen får Arne en telefon fra Amerikan Ekspress med spørsmål om han hadde tatt ut masse penger på kortet i Brasil (de syns uttakene var litt utenom det vanlige). Han hadde kun brukt kortet en gang, på flyplassen i Rio, og da virket det ikke. Det viste seg at noen hadde fått ut penger fra kortet - 6 ganger. Det ble hektisk aktivitet ombord for flere av oss hadde brukt kortet i Rio. Nå er det slik at telefonforbindelsen er heller dårlig mange plasser i utkantstrøk. Etter mange forsøk på å komme gjennom fikk vi endelig vite at på mitt MasterCard var det blitt gjort 26 forsøk på å ta ut penger - heldigvis uten hell. Kortet ble selvfølgelig stengt på sekundet. Det historien har lært oss er; Ikke ta ut penger på flyplasser i Brasil. Den sikreste plassen å ta ut penger er hvor minibanker er inne i et bevoktet banklokale. Der kan ingen tukle med maskinen. 

Dette er "telefonsteinen". Det var en av de få stedene man kunne klare å få telefonkontakt. 

Den var flittig besøkt av oss da vi prøvde å komme gjennom for å stenge kredittkortene våre.

En tidlig morgen før kl. 8 tar vi avsted på elvesafari. Vi skal følge elva Rio Cairuçu  opp til en foss. 

Elva slynger seg innover i en svær mangrovesump og går så over i en vakker tropisk skog. 

Jeg og BT har prøvd før, men måtte snu da det nærmet seg mørkets frambrudd og det ble litt vel skummelt.

 I elvemunningen gikk vi på grunn med gummibåten. Vi hadde tatt innersvingen og der var det ikke mye vann. Med litt plunder kom vi oss fri. Her var det best å følge yttersvingene hvor det var dypest.

Elva lå der blankstille i morgensola med trærne som vokste utover som et tak over oss. Det eneste vi hørte var masse fuglekvitter. Fantastisk flott naturopplevelse.

Elva ble smalere og smalere det lenger inn vi kom, og det var ikke mange cm vann.

Men du verden så frodig. Her padler vi under bambustrær som har laget en portal over vannet.

Endelig ser vi lysning. Vi er kommet til en bananlund. 

Arne hopper galant ut av båten, og lister seg stilt på tå ;))

Liv sitter som en prinsesse i båten, mens Arne og BT dra båten det siste stykke (;-)

Bilde 1; Bananplante med blomst og fruktklase hengende fra toppen av planten.

Bilde 2; Elva fortsetter oppover, men er så liten at vi må fortøye båten og ta bena fatt.

Vi gikk litt feil først og kom til denne bosettingen. Det viser seg at det bor noen få Tamoios indianere her  som lever av  det de kan dyrke på små jordlapper, f.eks. bananlunden vi passerte lenger nede.

De lager også håndverks produkter de kan selge på markedet i byen 

Og kanskje er det kaffe dette?

På veien måtte vi vasse over elva. 

Det gikk strålende. Vi kom over uten å ramle i vannet.

Endelig fant vi den smale stien som gikk gjennom jungelen til fossen.

Det er mye dyr og insekter her. Heldigvis oppdaget jeg dette svære spindelvevet før jeg gikk rett i det.

Så kom vi til fossefallet. Ikke helt som forventet med vakkert likevel.

Skogen sto tett og det var mørkt, fuktig og frodig her.

3 fornøyde vandrere.

           

               Liv med den flotte naturen rundt seg.

Grønne planter med blomster i kraftige farger.

Så var vi tilbake i båten og gjør oss klar for retur til "Linnea"

Vi føler oss litt som "Brødrene Dahl og spektralsteinene" for de som husker den tv-produksjonen.

Flott par i vakre omgivelser.

Vannet er krystallklar oppe i elva, men vi skal gjennom grå/brunt sumpvann før vi er nede ved sjøen.

I mangrovesumpene trivdes krabben, som kravlet på elvebredden i hopetall.

Og så var vi ute i åpent farvann igjen

Vi har hatt en flott seilas til Ihla Grande i strålende sol. Nå er det tid for middag.

Arne tar en avkjølende dukkert i Saco Dentista - tannlegebukta (;-))) (pkt. 8 på kartet)

Dagen etter var det grått og litt regn. Vi dro derfor på shopping til Angra dos Reis (pkt. 11)

Fra Angra dos Reis seilte vi til Ihla Gipoia hvor vi ankret for kvelden (pkt.12). 

Vi våknet til strålende sol og brukte dagen på stranda.

Oss to med vårt kjære hjem - "Linnea" i bakgrunnen.

Guttene har fått smaken på Carparinha med sukker og lime - en  brasiliansk spesialitet

Liv tar seg en svømmetur i det deilige vannet på Ihla Gipoia.

Vi har funnet ut at det bor en nordmann på andre siden av neset, og vi tok oss like godt en tur dit. 

Ingen tvil - norsk bosetning - her fant vi nemlig også "Henning Olsen" vimpel.

Han var ikke hjemme, men vi la igjen en skriftlig hilsen.

En nydelig morgen, og vi er på vei fra Ihla Gipoia til hovedbyen på Ihla Grande, Abraão (pkt 16)

Havfruene måtte avkjøle seg da vi kom frem til Abraão - deilig solskinn og varmt vann.

Så var det landlov og sightseeing.

Liv fant seg en fargerik benk å slappe av på.

De artige telefonboksene man finner i Brasil måtte prøves - vi fikk summetonen.

Torget i sentrum av byen. Her var det pyntet til fest.

Arne fant seg ei indianer pike i Paraty, mens Liv fant seg en staselig jeger i Abraão (;-)))

Vi tar oss en styrkedrikk på en strandkafeen på hjemveien. Det er like før sola går ned.

Oppdrag fullført. Endelig fikk vi levert en gave fra Ricardo i Vitoria til hans venn som bor her. 

BT har akkurat fått opp ankeret. Så setter vi kursen mot Paraty.

Tilbake i Paraty får vi tid til bytur og shopping før vi reiser til Rio. 

Denne rosa båten "MY LOVE" er bare søt og har nok hatt mange kjærestepar ombord.

Det skjer alltid noe i Paraty. Jenta på styltene var veldig god. Det er ikke lett i disse gater.

Her er det hest og vogn som er fremkomstmiddel nr.1. Det finnes egen "garasje" for hester i byen.

Shopping på gang. 

Vi har fått gjort endel innkjøp og er på vei hjem - med masse fint i posene (;-)

Et siste bilde av de vakre og velholdte gatene i byen.

De to siste dagene tilbrakte vi i Rio de Janeiro. En god venn av Arne og Liv driver i shipping og har bl.a. kontor i Rio. Han fikk booket et fantastisk flott hotell til oss på Copacabana - Copacabana Palace. I tillegg ble vi bedt med på flott middag med en kjempe hyggelig nordmann, Harald, som har bodd og jobbet i Brasil i mange år.

Copacabana Palace med utsikt over den verdenskjente stranda med samme navn.

Copacabana Palace - fantastisk flott hotell.

Copacabana Beach selvfølgelig.

Den siste dagen i Rio startet tidlig. Før klokka var ni var vi på Sukkertoppen, som har en fantastisk utsikt over Rio. Sukkertoppen var ikke høyt nok for Arne, så da han fikk øye på at de tilbød helikopterturer over Rio var han kjapt i billettluka. Det tok ikke lange stunden før han og BT var i lufta, mens vi damer følte oss tryggest med fast grunn under beina. Det var spenning nok å ta taubanen opp. 

Vi er på vei opp til Sukkertoppen - her er vi kommet opp på fortoppen "Da Urca (223 moh.)

Flott utsikt over deler av byen mot vest.

Arne og BT har vært på en fantastisk helikoptertur over Rio.

De fløy rundt Christ the Reedemer - Kristusstatuen som rager høyt over byen.

Utsikt fra helikopteret mot Sukkertoppen og Niteroi på andre siden av bukta Guanabara

Utsikt fra helikopteret mot strendene Ipanema og Copacabana og i det fjerne Sukkertoppen.

Bildet er tatt mot nordøst.

Der er like før vi skal ta siste taubanen opp til toppen "Pao de Acucar" som er 395 moh.

Utsikt fra Sukkertoppen mot Copacabana Beach og Atlanteren mot sydvest.

Utsikt innover bukta Guanabara. 

Utsikt innover bukt og den nasjonale flyplassen - Santos Dumont.

På vei ned - veldig spesiel fjelltopp. Ser man godt etter ser man ett fly ca midt i bildet.

Fra Sukkertoppen gikk det strake veien i taxi ned til sentrumsgatene med et yrende liv. Vi var på jakt etter en butikk som solgte karnevalsutstyr og travet gate opp og gate ned, og ved å spørre oss frem fant vi butikken vi lette etter - for et utvalg - det vanskeligste var å velge.

Vi fant riktig butikk og Arne prøvde kostymer. Kanskje møter han opp på neste karneval i dette (;-)

Bare timer før Arne og Liv skulle reise hjem, vasset vi i Atlanteren på Copakabana Beach og tok vår siste Carparinha før vi sa farvel og takk for en veldig, veldig, veldig hyggelig ferietur sammen.

Vi ser frem til neste besøk - kanskje blir det Buenos Aires. 

PS! Det ble business class hjem igjen også.