Atlanterhavkryssing - Kapp Verde til Fernando de Noronha, Brasil; 9/2- 18/2

Før avgang fra Fogo hadde vi avtalt med Geir Ove (vår private "metrolog") at han skulle oppdatere oss med værmelding en gang i døgnet på sattelittelefonen, slik han også har gjort tidligere. En stor fordel med Geir Ove, som selv er seiler, er at han vet hva værinformasjon som er viktig for en seilbåt. Selv om vi seiler i et rolig farvann er det likevell betryggende å ha ferske værmeldinger. Takk til deg Geir Ove for utmerket værservice (;-). Familie og venner syntes også det var kjempeflott at det ble lagt ut info på vår tidslinjen på Facebook. 

Her er Geir Ove ombord på sin egen båt. 

Avgang fra Fogo 9/2 kl. 19.00 - neste stopp den brasilianske øya Fernando de Noronha - 1220 nm som vi gjorde på 8,5 døgn. De første 17 timene var det mye urolige sjø og vind helt til vi kom klar av påvirkning fra øyene Fogo og Brava. Etterhvert stabilisere det seg på NØ 7-10 ms. Vi hadde NØ dreiende østlig dess lenger syd vi kom og varierende vind fra 5-10 ms. Vi etablerte ett vaktsystem på 3 timers vakter som fungerte fint. Selv om vi har solcellepaneler ble motoren brukt til lading ca 2-3 timer pr døgn. Dagene gikk sin vante gang, men den 4. dagen fikk vi noen ulyd i motor/propellaksling. Monica jumpete frivillig ut i atlanterhavsdønninger på 4 meters høyde og tok en titt. Heldigvis så alt ok ut. Det største problemet var å komme seg opp i båten etterpå. Vi fant ut at nødstigen vår var ubrukelig. Det er kùn fast leider som fungerer. Endelig, den 5 dagen fikk vi det etterlengtede skybruddet (squall). Yr av forventning så vi "regnveggen" komme - og som det regnet - det styrtet ned. Det ble både båtvask og dusjing på dekk. Endelig ble vi kvitt sanden fra Boavista. Vi fikk også såvidt prøvet vannsamleren vår, som så bra ut. Regnet stoppet før vi fikk prøvd den skikkelig. Vi passerte stillebelte en natt og det ble mange timer med motor før vi igjen fikk nok vind til gennakeren. Vi tok oss også tid til en stopp for bading midt i Atlanteren hvor det er 5000 meter dypt. Ingen fare for grunnstøting iallefall. Det eneste vi var redd for der ute var "portugisiske krigsskip". Det er maneter som er veldig giftige så vi holdt god utkikk mens vi badet. Første gang jeg så den trodde jeg det var en rosa plastpose, og syntes det var litt rart så langt til havs. Det er kun "posen" som er synlig over vann. Kanskje ikke så rart når den ser sånn ut; 

Denne karen er meget giftig. Trådene kan bli opp til 10 meter lange.

Under en super dag med gennakerseiling hørte vi plutselig en lyd vi ikke liker - noe revnet. Før vi viste ordet av det var genakkeren revnet i både forlik og akterlik og vi fikk litt av en jobb å få seilet opp av havet. Vi måtte unngå at noen av tauene eller selve seilduken kom under båten eller festet seg i kjølen eller propellen. Et fantastisk crew jobbet iherdig, alt ble reddet og vi kunne seile videre, men uten gennakeren. Vi var selvfølgelig helt "utkjørt" etter så mye jobbing - er ikke vant til det her ute i havet (;-)

En av dagene gikk med til photoshoot på dekk - hvor vi alle var modeller. Det ble masse flotte bilder. Den 16/2 kl. 18.20 passerte vi ekvator, og det ble markert og feiret slik det skal. Kong Neptun kom på besøk og sprudlevann kom frem.  Vinden dreide etterhvert så østlig at vi fikk halvvind og kryss. Biminien måtte derfor ned slik at vi fikk opp storseilet. Vi fikk noen deilige regnskyll den siste dagen vår i havet - forfriskende når sola står på hele dagen og temperaturen er godt over 30 grader i skyggen. Den 18/2 - kl. 07.00 - ankom vi Fernando de Noronha. Vi ankret på den eneste mulige stedet, den  nordvestlige siden. Damene dro på land for å sjekke inn og for å ta ut penger i lokal valuta (R$=Reais). Det ble en busstur til flyplassen hvor de eneste minibanker var. Deretter var det innsjekk av båt hos Marineplitiet og passkontroll hos det Federale politiet (immigrasjon) som heldigvis hadde kontor sammen, og de snakket engelsk. Her fikk vi 90 dagers visa som vi kan få forlenget med 90 dager, men så må vi ut av landet for resten av en periode på 1 år. Nesten samme prosedyre da vi skulle forlate øya. Øya er en nasjonalpark og det var veldig dyrt å oppholde seg der. Vi betalt for båt og 4 personer i 2 døgn, R$ 575,- (kr 1500,-) Planen var å bli på øya i 4 dager, men pga av store atlanterhavsdønninger som kom rullende inn fra nord, ble det veldig ubehagelig å ligge på anker. Vi bestemte oss derfor for å forlate øya og sette kurs for fastlandet - ca. 240 nm. Til tross for det korte oppholdet fikk vi sett endel. Øya er frodig og med koselig små landsbyer spredt utover. Det er en del turister, men det er en begrensning på hvor mange som kan være der på samme tid. Det er mange flotte strender og det er et flott sted for bølgesurfing og dykking da det fins mange vrak rundt kysten. 

Litt urolig sjø og bølgemønster de første timene, men ikke værre en at Monica kan studere "Piloten" for Fernando de Noronha uten å bli sjøsjuk (;-).

Brødbaking med melblanding fra Norge. Alle gleder seg til nystekt brød.

Resultatet ble kjempebra og smakte fortreffelig.

Vi seilte gjennom et gedigent tangområde på flere sjømil.

Arbeid på dekk.

Pause etter at Monica har vært i sjøen og sjekket aksling/propell. Alle ble innvilget en liten ølboks.

Så var det i arbeid igjen. Seilene skal opp igjen etter stoppen på 2 timer. Hiv-o-hoi.

En squall har innhentet oss (minilavtrykk som varer i ca 30 minuttet). Det styrtregnet.

Det var etterlengtet i varmen og vi fikk både avkjøling og dusj.

Bilde 1) Stadige vindskift under regnværet gjorde at vi måtte avbryte dusjingen for å justere seil.

Bilde 2) Så skinner sola igjen.

Sånn så tracken vår ut etter den lille stoppet vi hadde og etter regnværet. Litt sikksakk seiling.

Bading i Atlanterhavet. Her er det 5000 meters dyp. 

Resultat av vår lek med kamera en dag vi hadde god tid (;-)

Det ble noen flotte bilder.

Resultat etter photoshoot ombord på "Linnea"

Heising av genakkeren etter badestoppen.

Det er like før vi krysser ekvator og her planlegger BT og Monica sine fantestreker. 

Jeg og Sarah er ikke helt intetanende - vi hadde våre mistanker - at ett eller annet er på gang.

Vi overlot ikke noe til tilfeldighetene. Vi nærmet oss ekvator og gjorde oss klar til nedtelling.

..... og vi passerte ekvator 16.februar ca kl 18.15. 

Skål

Skål

Så kom Kong Neptun

Dåpssermoni - Kong Neptun lignet litt på en annen mann med skjegg som vi kjenner.

Dåpssermoni 

Ble dokker skremt no?

Dieselpåfylling i rom sjø.

Natta før vi ankom Fernando de Noronha fikk vi besøk av et par fugler. 

De var ombord helt til det lysnet av dag og vi var fremme.

Så ble vi hilst velkommen av dette fjellet som er ganske spesielt. Det ligner på et ansikt. 

Noen syns det ligner på en gammel mann og andre at det ligner på en hund. Hva syns du?

Ankring

Landlov - vår første tur på land - Monica og Sarah vandrer langs veien omkranset av fargerike busker og trær

Det er utrolig frodig på Fernando de Noronha som bilde over og under viser.

Det kan nesten ikke bli mer frodig.

Masse farger og masse blomster over alt.

Moped er et greit fremkomstmiddel her, siden veiene er både smale og humpete.

Ellers så er dette et greit fremkomstmiddel. 

Disse leies ut til turister slik at de kommer seg frem i ulendt terreng. 

Landsbyer med koselige små og fargerike hus. Nedenfor kommer noen eksempler.

En festlig Posada. Her er de ikke redd for å bruke spreke farger.

Havdønningene slår inn på nordøst siden av øya. Her er også en flott sandstrand.

Det er et barske landskap med forrevne klipper på denne siden av øya

Dette er den eneste havna på øya. Båtene er tryggest på land for havna er utsatt for havdønninger. Bildet er tatt vestover.

Man kan så vidt skimte "Linnea" der ute. Den store moloen klarer så vidt det er å holde stand mot dønningene når det er som værst. Stranda innenfor er for det meste beskyttet av moloen.

På den andre siden av moloen vil de ha bølger for her er det massevis av surfere.

Restauranten på toppen har god utsikt fra de koselige liggestolene i hagen.

Dette sa vi farvel til etter to dager og satte kurs mot fastlandet. Salvador neste. Kanskje innom Jacare først.

Inn- og utsjekking på Kapp Verde

Det er ett kapittel for seg og det går mye tid til det. Ved ankomst til første øy måtte man snarest til immigrasjonskontoret for innsjekking og få stempel i passene og til Marinepolitiet for innsjekk av båten. Heldigvis var kontorene dør i dør så det gikk fort, men det ble litt venting for han som satt på stemplene var ute til lunch. Ved avreise måtte man tilbake for å sjekke ut hos Marinepolitiet. Helst måtte man gi beskjed 24 timer før avreise at man ønsket å forlate øya, men det ble praktisert litt ulikt fra øy til øy. På neste øy Boavista var det prosedyren med inn- og utsjekk igjen, men kun hos Marinepolitiet. Innsjekkingen gikk raskt, men utsjekkingen tok en hel dag på Boavista fordi mannen med stemplet mente vi ikke hadde gitt beskjed tidsnok til å få sjekke ut denne dagen. Vi måtte helst vente til dagen etterpå før vi kunne reise videre. Det ordnet seg med at vi først fikk stemplene 5 minutt før stengetid. En annen del av historien er at mannen ikke var på kontoret i det hele tatt før like før stengetid. Det var assistenten som var budbringeren. BT og Monica ventet hele dagen. Neste utfordring var utsjekking ved avreise fra Kapp Verde hos immigrasjonskontoret som kùn kunne gjøres på 3 plasser (øyer).  Siden vi skulle innom Fogo (hvor man ikke kunne sjekke ut) måtte vi innom Praia på øya Santiago for å få utsjekk og stempel i passene. Det gjorde vi før vi seilte til Fogo, ellers måtte vi reise tilbake 60 nm i motvind for å få det gjort - uaktuelt.  Dette ga oss problem på Fogo, for Marinepolitiet der mente vi måtte tilbake til Santiago for å stemplet ut en gang til etter at vi forlot Fogo. Etter mye om og men, fikk vi bli i 3 dager til vi hadde fått påfylling av vann og proviant. Vi var lettet da vi kunne heve ankeret og reise videre uten mer problem. Utover utfordringen med Marinepolitiet var Fogo en av de fineste øyene på Kapp Verde og hit kan vi godt reise igjen.  

Fogo - den fruktbare Vulkanøya - en av de sørligste av Kapp Verde's 11 øyer.

SEILAS TIL FOGO

Vi startet 6/2 kl. 04.30 fra Praia på øya Santiago slik at vi skulle rekke å komme i havn før solnedgang. Seilasen var på vel 60 nm. Etter et par timer med motor var det fulle seil - 10 ms på slør. Etterhvert som vi nærmet oss øya økte vinden kraftig. Øya er 2829 meter høyt, og det fikk vi merke. Vi hadde opp til 19,4 ms vind, heldigvis på slør og med kun lite seil oppe. Her styrte vi manuelt og det ga alle og enhver et aldri så lite kick å stå ved roret (;-). Max fart ble målt til 11 knop. Like plutselig som vinden kom, forsvant den. Det ble helt vindstille og de siste 6 nm måtte motoren igang. Her fikk vi oppleve delfinenes sprell på speilblanke hav og krystallklart vann - helt fantastisk. Havna viste seg å ha gode ankrings forhold. Her må man være oppmerksom på at det kan komme inn kraftige dønninger, selv om det lokale været er strålende. Det kan bli så ille at man må evakuere etter som de lokale fortalte.

Vi nærmer oss Fogo. Den høyeste vulkanfjellet er 2829 m.o.h

Her tar Sarah og Monica styringen i den sterke vinden som kom susende rundt fjellet. 

Ser ut som de har det gøy (;-) 

Instrumentene viser her 18,7 ms vind og en fart på 9,1 knop.

Like etterpå nådde vi max  vind på 19,4 ms og max fart på 11 knop. 

Så ble det plutselig vindstille og vi kunne gå på dekk å bli ønsket velkommen av masse delfiner.

Vannet var krystallklart og nesten uten en krusning på overflaten. Vi gikk fra sjø som på første bilde til dette bare på minutter - helt utrolig - man kunne tydelig se hvor skillet gikk som en linje i sjøen.

Delfinene leker seg langs skroget og rundt baugen på "Linnea". Ett flott syn.

ØYA FOGO - opphold på 3 dager.

Det gikk ikke lenge etter at vi ankret opp, før vi alle hoppet i sjøen for å avkjølende oss. Temperaturen i skyggen var godt oppe på 30-tallet. Monica, Sarah og BT fikk på seg snorklings utstyr og både anker og ankerkjetting ble kontrollert. Vi fikk også inspisert "Linnea" under vannlinjen. Litt grodd øverst, men ellers bra. Morgenen etter var første prioritet å foreta innsjekking. Det  kommer i en episode for seg selv. Vi kan røpe at det ikke bare er enkelt. 

Fogo, med i underkant av 40.000 innbyggere, viste seg å være en av de fineste øyene vi har besøkt på Kapp Verde. Øya er frodig og med en stor vulkan som rager nesten 3000 moh. Sist utbrudd var i 1995 hvor befolkningen som bor inne i krateret måtte evakueres. Video av utbruddet kan ses på youtube søk på vulkanutbrudd Fogo, eller kopier denne adressen; http://m.youtube.com/watch?v=FNNoMvxfsMw. Øya forsyner de andre øyene med frukt, grønnsaker, kaffe og vin og er derfor mer velstående enn de andre øyene. Samme dag vi ankret hadde vi flere tilbud fra guider som ønsket å ta oss med opp i krateret. Vi valgte en som kom svømmende ut til båten for å tilby sine tjenester, Pininjo. Han snakket litt mindre engelsk en vi først fikk inntrykk av, men det gikk greit likevel. Han viste seg å være til stor hjelp med Marinepolitiet og han organiserte en bil med 1000 liter ferskvann, levert på kaia. Dagen etter tok jeg og BT en sykkeltur, på nokså humpete vei og i solsteken, til nærmeste by, San Filipe. Vi var på jakt etter god nettforbindelse og for å sjekke mulighetene for proviantering. Det viste seg at dette var rette sted å proviantere. Vi fant dessverre ingen steder med wifi, men Sarah fikk senere kjøpt seg 3G mobilt SIM-kort, som fungerte greit. På byturen vår møtte vi guiden Fabio som snakket utmerket engelsk og var veldig behjelpelig under provianteringen. Han viste oss et lokalt spisested, hvor BT endelig fikk languster. Der var det full  musikk  og dans mellom bordene i et knøttlite lokale.

Prisnivået på øya var mye lavere enn på de andre øyene, spesielt på mat (kjøtt, fisk, frukt og grønnsaker). Prisen på taxi fra havn til byen var 400 Escudos (kr 31,-) på dag tid og dobbelt opp på kveldstid. Vannet kostet 3000 Escudos (kr 237-) Kraterturen for oss 4, som varte hele dagen, kom på 9000 Escudos (kr 710,-) for bil og guide. I tillegg leide vi vakt til å se etter båten og litt tips her og der.  

På anker i havna på Fogo, ca 15 min med bil fra byen San Filipe. 

Dette er den eneste havna på øya og det går hurtigbåter herfra til både Brava og Santiago.

Vi var snar med hoppe i vannet for en avkjølende dukkert i sjøen med temperatur på 27 gr.

Damene ute på svømmetur og ......

.....snorkling.

Bybildet fra San Filipe. De fleste veiene er laget med den karakteristiske "brosteinen" som egentlig er veldig ujevn stein med sand imellom. Det gir en veldig humpete vei, men det er holdbart i lengden..

V ligger til kai for å fylle ferskvann. Det er endel svell så vi har fortøy for storm.

Den eneste vannbilen som kom var den som hentet saltvann fra sjøen (ses øverst tv i bilde).

BT skuer etter vannbilen. Den skulle vært her for en time side. 

.......mens vi venter .......og etter nesten 2 timer og flere telefoner kom vannet. 

Fogovannet er verdt å vente på. Det er så rent at det kan brukes som drikkevann. 

Endelig ferdig med provianteringen, var vi sulten. Fabio, som hjalp oss med provianteringen foreslo denne kjekke kafeen med lokal mat. Veldig godt og billig.

KRATERTUREN

Søndag ble det kraterturen. Det var fantastisk. Det tok ca 1 time å kjøre opp i krateret på veldig humpete veier. Vel inne i krateret gikk vi opp til stedet hvor siste utbrudd var (ca. 1,5 times tur) og vi fikk en flott utsikt utover kraterbunnen, landsbyen og stedet for siste utbrudd.  Senere besøkte vi landsbyen hvor vi fikk en nydelig lunch. I en liten bodega fikk vi kjøpt med oss lokal vin og kaffe (etter prøvesmaking selvfølgelig). 

Vi er klar for kratertur. Pininjo er guiden vår for i dag. Vi hadde til og med egen sjåfør.

På vei oppover får vi denne utsikten sørover.

På veien sto både store og små selgere. De hadde laget ulike pynt av lavastein.

Vår første møte med nasjonalparken og vulkanfjellet på nært hold. Vakkert syn.

Vi møtte noen av lokalbefolkningen på veien. De fleste frakter sakene sine på denne måten. 

De bruker hode (;-)

Her, i lavasanden vokser det blant annet epler. Ganske spesielt.

Wow, så sterk du er Monica. Det må være resultat av all winchingen på "Linnea". 

Bilde 1) På vei opp til stedet for det siste utbruddet som var i 1995 - ikke så lenge side mao.

Bilde 2) Monica og Sarah står og vurderer om de skal springe ned i vulkangropa som guiden vår gjorde, men før de kommer så langt må de løpe vekk fra stedet. Det kommer steiner rullende ned fra toppen av vulkanen. Det er andre folk på vei ned som utløser steinsprangene. Kan såvidt se støvet øverst oppe.

Her, i de 2 store gropene kom utbruddet - på nordvest siden av vulkantoppen.

Slik ser det ut på motsatt side. Kraterveggen stikker opp og omkranser nesten hele krateret. 

Det er kun en kjørbar vei inn i krateret.

Det er et stort hull når man kommer på nært hold.

Sanden her er rødbrun og det lukter svovel ennå.

Bilde 1.) Skyggebilde i lavasand.    Bilde 2.) Meg og Monica like under toppen av vulkanen og med hullet for siste utbrudd rett fremfor oss. Egentlig ser det bare ut som en stort sandhull i bakken.

På vei ned ser vi den lille landsbyen som er her inne i krateret. Dit skal vi. 

V gikk også forbi et område hvor det vokste tomater i lavasanden. Tomatplanten ble satt ned i en grop i lavasanden. Tror det var for beskyttelse mot både sol og vind.  Det var nok fuktighet om natta til at tomatene fikk nok vann. 

Kraterbunnen er svart av småstein etter vulkan utbruddet. Innimellom finner man forvridde steinformasjoner. Ser ut som deig som har stivnet, men det er smeltet fjell som har stivnet. 

Her har det vært veldig varmt engang.

Bilde 1. Tre fornøyde damer nede ved bilen igjen. Neste stopp er landsbyen. 

Bilde 2. BT utenfor en bodega i landsbyen med vulkanen i bakgrunnen. 

Her handlet vi lokalprodusert kaffe og vin. Bodegaen ser ut som en god gammeldags landhandel.

Så var det tid for lunch. Kyllingen ble grillet utenfor og det foregikk handel av klær fra en bil like ved siden av .

Vulkan toppen har samme pyramideform uansett hvilken side man ser den fra. 

Tilbake i båten gjorde vi klar for Atlanterhavs-kryssingen og lettet anker like før solnedgang og satte kurs mot Fernando de Noronha - en brasiliansk øy ca 200 nm fra Brasilsk fastland.