Seilas over Nordsjøen til Dover

To spente, opprømte og ferske langturseilere startet fra Haugesund/Røyksund torsdag 27.06.2013.  Værvarlingen lovet gunstig vind fra nordlig retning i flere dager. Vårt første mål var Dover på sørkysten av England. Det var sol, 20 grader og vindstille i Karmsundet, men vi regnet med vinden ville ta seg opp bare vi kom ut i havet.



Her forlater vi Røyksund. Neste stopp er Dover

Bjørn Terje har funnet roen i det
Karmøy forsvinner i det fjerne

Vinden kom ikke, og det ble endel motorseiling i 2-4 m/s vind. Vi hadde kùn en periode (5-6 timer) med vind opp i 15 m/s - da gikk det unna. Selv om vinden uteble hadde vi en flott tur i nydelig vær, og med nydelige soloppganger. Det eneste minuset var at Anita var sjøsjuk i 2 døgn. Bjørn Terje matet Anita og Anita matet krabbene (;-). Heldigvis gikk det over.

Soloppgang i Nordsjøen

Himmel og hav - blått og flott

Motentrenden til sjøs i år er ull på ull på ull. Innerst varmer Ullvang og Janus. Ytterst er det et must med tykkere saker som Devold sjømannsgenser. De lange bombesikre nederst er av ekte tykk færøysk ull.  En balaklava og hettegenser hold vinden ute fra nakken. Aller ytterst må man selvfølgelig ha noe vindtett. Her er bilder fra catwalken ombord på Linnea:


Antrekk for anledningen.

Det nærmere vi kom den engeske kysten dukket det opp mange olje-/gass installasjoner som vi sikksakket oss gjennom. Anita sin engstelse for den store trafikken utenfor London var ubegrunnet. Det var lite trafikk. Vi møtte flere seilbåter enn kommersielle fartøy. 40 nm fra Dover (ennå i Thames trafikkområde/elvemunning) fikk vi for første gang motvind, og måtte endre seilingsplan. Vi ankret derfor opp utenfor Margate ca. kl. 18.00 søndag ettermiddag, og fikk sove natten gjennom for første gang på 3 døgn - DEILIG.
Spenningen var slett ikke over. Midt på natten bråvåknet Anita (jeg) med et BRØL fra Bjørn Terje. Alt mulig gikk gjennom hode mitt på sekunder. Hva skjer? Er han blitt akutt syk? Er det blindtarmen? Nå må jeg grave frem alle mine førstehjelpkunnskaper. Tenkte til og med: "Heldigvis er vi nær land om jeg må ha legehjelp". Det er utrolig hva som går gjennom hode på så kort tid. Etter å ha fått summet meg, fått nattsynet, kikket jeg over sengekanten. Der - på golvet med dyna tullet rundt seg - lå Bjørn Terje som en sprellemann og jamret seg. Det viste seg at han hadde fått kraftig krampe i begge lårene. Etter min "hardhendte" behandling (trykk i muskler som var harde som stein) slapp krampen endelig taket. Etter de nattlige hendelser våknet vi likevel frisk og opplagt til en strålende ny dag, og kunne fortsette den siste biten til Dover. 



Fyret på North Foreland (Ramsgate)

The white Cliffs of Dover

Endelig i havn i Dover (;-)